Ladurée - Paris

Det mangler ikke på luksus og gode steder i Paris, og kanskje er Ladurée nesten en klisje. Likevel syntes jeg stedet er vel verd et besøk. Stikk gjerne innom for en kopp te og noen å spise i tiden mellom lunsj og en sen middag. Titt på de gamle, flotte franske madammene, de rike japanerne og alle de små hundene.

Ladurée ble etablert i 1862 og har flere utsalg i Paris. Det opprinnelige bakeriet la på Rue Royale, hvor det fortsatt er både utsalg og café i dag. Hver dag strekker det seg en lang kø gjennom lokalet, noen ganger langt ut på gaten. 

Det er selvsagt stedets macaron som er verd besøket. Ingrediensene er få; melis, sukker, malte mandler og eggehvite. I tillegg blir de smakssatt med alle tenkelige ting. Noen klassiske smaker finnes hele tiden, i tillegg finnes det "kolleksjoner" av smaker som kommer ut i perioder av året. Sist jeg har innom tok jeg med meg en boks med 14 mini macaron, vakre var de og raskt forsvant de (på jobben min). Når sant skal sies, jeg var i grunnen heldig som fikk tatt et bilde før de ble borte.

Marokkansk kylling

Det begynner å bli en stund siden jeg var på Smak '09, men jeg spiser fortsatt av varene jeg fikk med meg hjem derfra. Fra Stange fikk jeg med meg kraft, sauser og noen pakker med kyllinglår. I helgen gikk de siste lårene (som har ligget i fryseren). Siden jeg nylig har fått påfyll med krydder fra Fes i Marokko ble det kylling med marokkanske smaker. Jeg hadde bare salat ved siden av, så jeg brukte to lår per person.

Marokkansk kylling

(per pers)

2 kyllinglår (Stange)

1 ts malt koriander

1 klype chilifrø

1/2 ts sennepspulver

1 ts malt paprika

1 ts spisskummin

1 ss flytende honning

1-2 ss olivenolje

saften av 1/2 sitron

fersk koriander

Sett ovnen på 200 grader. Ha de tørre krydderene i en middels varm og tørr panne, og rist de i ca et minutt. Ha så krydderet i en bolle med honningen, oljen og sitronsaften. Ha litt olje i pannen og stek kyllinglårene i noen minutter, slik at de får en fin farge på skinnsiden. Ha lårene over i en ildfast form og hell krydderblandingen over. Ha gjerne noen sitronbåter i formen også. Stek kyllingen i ca. 50 minutter. Ta gjerne formen ut av ovnen et par ganger i løpet av stektiden og bruk en pensel til å få krydderet til å sitte på lårene. Jeg satte ovnen opp på grill (250 grader) i ca to minutter på slutten av steketiden. Ha nyhakket fersk koriander over før servering.

Pasta med Roquefort og valnøtter

Da jeg vandret rundt i matbutikkene i Paris i forrige uke kom jeg på både den ene og andre retten jeg spiste som student i Frankrike. En slager var pasta med roquefort. Raskt og billig, det viktigste for en fattig student. Smaken av muggost måtte vi bare vende oss til. Jeg kan ikke huske å ha sett mye fullkornspasta i min studietid, men jeg brukte den nå og det var godt til den sterke ostesmaken.

Pasta med  Roquefort og valnøtter

Et stykke Roquefort (eller annen blå muggost)

crème fraîche

valnøtter

Ta et stykke Roquefort og mos det med en gaffel. I en kjele varmer du opp crème fraîche. Ha i osten og så velger du selv om du smelter osten hel eller bare la den bli så varm at du beholder bitene. Bland med pasta og ha valnøtter over. En rask middag som frigjorde tid til å studere (eller drikke rosévin).

Kokosis

Jeg begynner å skimte litt grønt på noen trær og temperaturer stiger sakte, men sikkert. Fordelen med det er at det igjen er klart for issesong. Hvis du liker is, og ikke allerede har en ismaskin, så vet jeg hva du burde kjøpe deg. Du trenger ikke lenger mange hundrelappene for en helt grei ismaskin, husk bare at du må ha nok plass i fryseren, slik at du får satt isbollen på kjøling. 

Denne kokosisen fikk jeg servert i påsken - og det lille hintet av lime gjorde den mye friskere enn jeg hadde forventet meg.

Kokosis

1 beger kremfløte

1 boks kokosmelk

1 vaniljestang

70 gram sukker

2 eggeplommer

saften av en lime

Snitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha vaniljefrøene i en kjele sammen med fløten, kokosmelken og sukkeret. Varm det opp slik at sukkeret løses opp. Bland inn eggeplommene og saften av lime - og ha blandingen i en ismaskin. Når konsistensen er riktig har du isen over i en plastboks, og har den i fryseren til servering. Server med limebåter (som gjerne presses over isen ved servering)

Maille - Paris

Franske Maille er vel mest kjent for sin klassiske Dijon sennep, men hvis du tar turen til Mailles' butikk (6 place de la Madeleine) vil du se at utvalget er betydelig større enn det vi kjenner i Norge. Mens de flotte, franske damene kommer innom for å få refill på sine sennepskrukker i keramikk, kan vi turister handle glass med både klassikere og rare sesongvarer. I fjor gjorde jeg stor lykke med en sennep med tørkede aprikoser & curry og en med fiken & koriander. I år har jeg prøvd en med roquefort (til rødt kjøtt) og en med sitron og harissa (til de arabiske merguezpølsene)

Jeg har også i mange år brukt Maille sine eddiker - og utvalget med eddiker er også stort i butikken. Butikken ligger sentralt, like ved metrostasjonene Concorde og Madeleine.

24 timer i Paris

Jeg skal innrømme at jeg er heldig. Jeg har en venn som jobber i SAS, og med ujevne mellomrom får han et 24-timers stopp i Paris. I år, som i fjor, fikk han dette stoppet på bursdagen sin. Og i år, som ifjor, fikk jeg være med på dette stoppet. Man kan nesten bli matt av å ha så kort tid i en så fantastisk by, men det er bare å senke skuldrene og tenke at man bare skal nyte, og ikke stresse. 

Turen startet bra, jeg ble oppgradert til businessklasse og før klokken var 11.30 sist onsdag hadde jeg et glass med Champagne i hånden. 

Vi hadde fått anbefalt restauranten Georges, på toppen av Centre Georges-Pompidou, og dit gikk vi med en gang min venn hadde fått av seg uniformen. Med fantastisk utsikt utover hele byen var det et flott sted for et glass med bursdagsbobler. Ryktene skal ha det til at maten er uforholdsmessig dyr, men et glass med champagne hadde vi råd til.  

Etter et glass på byens tak, satte vi kursen mot et par butikker som skulle besøkes. (Jeg skal komme tilbake til disse litt senere). På kvelden var vi invitert hjem til en venninne på middag. I taxien på vei til Alex så jeg den ene gode matbutikken eller den andre, og da det viste seg at vi måtte en tur ut i Rue des Martyrs for å handle noen småting, så jeg mitt snitt til å ta en tur ned til en fiskebutikk. Jeg fikk lyst til å kjøpe med noen østers.

Jeg er ikke verdens største østerselsker, mer fordi jeg stadig prøver å forstå fasinasjonen og pasjonen for disse skalldyrene hadde jeg lyst til å kjøpe med noen hjem. Og siden Oslo er ikke akuratt byen å finne ut av dette mysteriet, tenkte jeg at Paris var den rette byen for videre undersøkelser. Planen var at jeg selv skulle kjøpe med noen få østers vi kunne prøve. Vertinnen mente imidlertid at hun skulle betale, og som seg hør og bør i Frankrike - så kjøper man et dusin!  Jeg har aldri vært borti mer "kjøttfulle" østers. Jeg var nesten i sjokk når jeg åpnet toppen og så hvor store de var. Som sagt, jeg jobber med saken når det gjelder østers, men der satt jeg; med en fransk vertinne som syntes østers var motbydelig, hennes franske venn som ikke lenger spiste østers (etter en matforgiftning), min norske venn som aldri hadde smakt østers og som med et vrengt ansikt gav opp etter to forsøk - og det var ti enorme østers igjen til meg. For å si det sånn, det var godt det var nok Champagne.

Innsatsen på østersfronten ble tilslutt belønnet med en deilig dose med franske jordbær. 

Etter noen timer søvn var det på'n igjen. Vi hadde pick-up fra hotellet klokken 12, så det var bare å stå tidlig opp. Allerede kl. 0800 var jeg på plass for å spise frokost med en gammel venn fra Aix. Den franske frokosten er sjelden veldig avansert, en kaffe og en croissant er det som skal til.  

Før tiden rant ut hadde jeg handlet med meg godt over 20 kilo med mat. Oster, kjøtt, sennep, sjokolade, årets første asparges, and og til og med kondernsert, sukret melk på tube (som en fransk venn i Norge ønsket seg). Det er utrolig hva man får til på 24 timer! Men jeg må jeg snart tilbake og få med meg den kulturen jeg valgte bort denne gangen.

Bisous Foudil

Så godt som hjemmelaget syltetøy

Med liten fryser og stor matinteresse er ønskene om nedfrysninger betydelig flere enn den reelle plassen til nedfrysninger. Derfor prioriterer jeg ikke lenger store mengder med frosne bær. I mine glade kollektivtider kjøpte jeg tre kasser med jordbær hver sommer, og sørget dermed for at vi alle hadde frysetøy nok til høsten og vinteren. Nå har jeg rett og slett ikke plass. Nå har jeg funnet rørte jordbær i kjøledisken på Smart Club. De rørte bærene kommer fra Lisa syltetøy - og de lager rørte varianter av jordbær, bringebær, blåbær og tyttebær.

Innholdet i mitt glass forsvant i betryggende tid før best-før-datoen. Smaken var frisk og nesten like god som min hjemmelagde. Hvis du har den over i en egen skål, og i tillegg liker å lyve, ja da kan du sikkert komme unna med å si at du ha laget dette selv. Altså et syltetøy for min mor, som lyver på seg både det ene og det andre på kjøkkenet. 

Hvis du lager en kraftig sjokoladekake, kan dette være en frisk jordbærsaus ved siden av...eller over litt vaniljeis....eller rett fra skjeen.....ut av glasset.

Pasta vongole

Det var en lørdag for noen uker siden og jeg var ute på østersjakt. Selvsagt fikk jeg ikke tak i østers, men jeg kjøpte med meg en kilo med hjerteskjell. Jeg hadde ingen plan om hva jeg skulle lage, men jeg minnes en sterk karbohunger som raskt fikk meg inn på tanken om pasta. Jeg tok det jeg hadde i kjøleskapet og lagde meg en god pastarett (som på dette tidspunkt var navnløs).

Uken etter kjøpte jeg to matblader, svenske Elle mat och vin og danske Gastro, og da fikk jammen meg retten et navn. Jeg hadde tydeligvis vært veldig "tidsriktig" og laget en pasta vongole. Begge de innkjøpte bladene hadde nemlig hver sin oppskrift i siste nummer. 

pasta vongole

hjerteskjell

vårløk

hvitløk

rød chili

flat persille

olivenolje

litt tørr hvitvin

Vask og rens skjellene. Kast de som er åpne eller har skadet skallet. Varm opp en kjele og ha i olivenolje, vårløk, hvitløk og chili. Fres dette i et par minutter før du har oppi hvitvinen og hjerteskjellene. Sett lokk på kjelen og gi den noen kraftige rist. Når skjellene har åpnet seg, heller du av kraften - og blander skjellene med nykokt pasta. Ha litt olivenolje og nyhakket persille over. Er det noen sak?

Plateau de Fruits de Mer - Brasserie France

Jeg forsvant brått før påske, men nå er jeg tilbake i byen og igjen klar for innsats. Ferien har vært preget av masse mat, endel vin og enorme mengder med søvn. Late dager på Hvaler og utflukt til Sverige. Deilig har det vært. 

Sammen med en venninne startet jeg imidlertid påskeferien på Brasserie France. Jeg har skrevet om stedet flere ganger og har du ikke vært der ennå, så er det bare å bestille bord  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spist på BF, og med store øyne, sett andre få servert det store stativet med sjømat. Så i påsken bestilte vi det endelig. Husk at Plateau de Fruits de Mer må bestilles minimum en dag før du skal spise på Brasserie France. 

Du får to etasjer med sjømat og hvis du ikke er høyere enn jeg og A er, ja da må du se på ditt følge gjennom sjøkreps og andre godsaker. Men det er det verd. Måltidet består av østers, råmarinerte kamskjell, sjøkreps, krabbe, kongekrabbe, reker og dampede blåskjell. Mummmm - det er ikke noe annet å si. Prisen er 550,- per pers, kanskje litt heftig til en hverdags-tur-ut, men fint for en feiring (som for eksempel starten på påsken). Men det skal sies at vi ikke hadde klart en skje med dessert, og vi var ordentlig mette da vi seilet ut i vårnatten med kir og en god riesling innabords. 

Som vanlig var det fantastisk service og god stemning. Som bonus fikk vi draget på to karer på over 80 år. For første gang har jeg en liten ting å utsette på BF; jeg syntes kokken burde sjekke hvor kraftig olivenoljen som kamskjellene marineres i, er. Oljen tok helt knekken på den sarte smaken av rå kamskjell. Ellers, veldig bra, som vanlig!

Kaffistova - Bondeheimen, Oslo

For noen uker siden skulle jeg treffe en tidligere kollega til en arbeidsmiddag. Vi har jobbet sammen på et prosjekt og vårt redesignede blad var endelig kommet fra trykkeriet. Mannen er sogning, målmann, grafisk designer og prest og når han får velge spisested - ja da blir det Kaffistova.
Jeg skal innrømme at jeg i grunnen var litt fornøyd med det valget, ettersom jeg aldri har spist der før. Jeg har jo gått forbi stedet i årevis, men aldri hatt den nødvendlige lysten til å åpne døren. Vi møttes på et torsdag, torsdag er fast raspeballdag på Kaffistova og jeg hadde aldri smakt raspeball, så jeg spise raspeball.
Tja, hva skal jeg si. Heftige saker, servert med kålrabistappe, salt lammebog, evangerkorv og baconfett. Det skulle fulgt med en sofa.
Kaffistova gir meg litt følelsen av en kantine, men det var hyggelig likevel. Og denne torsdagsseansen var tydeligvis populær. Mens jeg satt glad og fornøyd med min mat stod den 40 stykker i raspeballkø foran disken. Hvis du vil ha tradisjosnkost er dette stedet - og jeg tror jeg skal prøve meg igjen snart, jeg har nemlig heller aldri smakt flesk & duppe - og det serveres på tirsdager. Onsdager er det erter, kjøtt og flesk. Og i helgen er det rømmegrøt.

Signe maten!

Superkraft

Tidligere i vinter var jeg på Smak '09 og der fikk jeg med meg poser fulle av spennende og gode varer. Et av produktene jeg fikk med meg var Stange sin nye, ferske kyllingkraft. Jeg drakk den varm i glass da jeg var på messen - og den var veldig god.

Dette er jo en genial måte for Stange å utnytte kyllingskrogene på og så er det jo praktisk for oss som ikke har fryserkapasitet til å la tallrike krafter ligge i fryseren til enhver tid. Og det er ingen tilsetningsstoffer i kraften - hurra! Jeg skal innrømme at jeg slet litt med å finne den igjen i butikkene når jeg trengte kraften på lørdag, men til slutt fant jeg den på Centra. Hverken Smart, 2 x Meny eller 2 x Ultra hadde kraften på lørdag.

Jeg brukte kraften til en sopprisotto, men den kan selvsagt brukes som base til sauser, i supper, til andre typer risotto eller kanskje til couscousen. Hovedmengden av væske til lørdagens risotto kom fra Stanges kyllingkraft, men jeg hadde også hvitvin og væsken fra mine forvellede kantareller i. Først freste jeg sjalottløk i smør, så hadde jeg i risen, så begynte den møysommelige prosessen med å tilsette litt og litt av kokende varm kraft. Jeg avsluttet med smør og revet parmesan. Og kantarellene sprøstekte jeg og hadde i risottoen rett før servering.

Veldig godt, og så minnet det meg om at jeg må plukke ennå mer sopp kommende høst enn jeg gjorde sist høst. Det er kanskje litt tidlig å tenke på høsten allerede? Da kan man jo heller tenke på at snart kommer aspargesen og da er det klart for risotto igjen...

Spennende konferanse om mat

I forrige uke skrev jeg igjen om min frustrasjon over dagens matproduksjon. Og i går dukket det opp en invitasjon til en spennede dagskonferanse om mat (i både et naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig perspektiv). Jubileumskonferansen - Mat 2009 arrangeres av UMB (Universitetet for miljø og biovitenskap - gamle Landbrukshøgskolen på Ås), i forbindelse med UMBs 150-års jubileum. 

Jeg har tenkt til å melde meg på - kanskje noe for noen av dere der ute?

Konferansen er åpen for alle. Ta en titt på programmet og ta turen til Ås torsdag 28. april. Konferansen er gratis - men det er påmelding. 

bildet er tatt under en tepause på vei fra Marrakech til Zagora i Marokko

(nærodlet og nyslaktet)

Crème brûlée med... (fyll inn)

Det er ikke alltid at ting går helt som det skal på kjøkkenet mitt. Helgen er ofte den tiden hvor jeg skal lage nok god og vellykket mat som kan presentere her på Lekkermunn. På lørdag skulle jeg ha to middagsgjester - og vi ble enige om at vi skulle lag mat sammen og kanskje drikke litt Champagne mens vi holdt på... Jeg hadde tenkt ut fire-fem ting jeg ville lage og som forhåpentligvis kunne brukes her på siden.

Jeg kom på at det kanskje var lurt at jeg lagde desserten før gjestene kom - siden jeg skulle lage crème brûlée. Hovedsaken med denne deilige og (egentlig) enkel desserten er egg, sukker, melk og fløte. Ofte er det i tillegg en vaniljestang inne i bildet.

Etter tre turer til Marokko har jeg en hel skuff full av tørket lavendelblomster. Egentlig ment for noen flotte broderte linposer, som jeg skal lage en dag, og så gi i vertinnegaver når jeg blir invitert bort. Men det var dette med tiden da....

Så jeg bestemte meg for å lage crème brûlée med lavendelsmak. Det finnes vel en million oppskrifter på denne desserten og jeg hadde et skrått blikk på Eyvind Hellstrøms Enkelt & perfekt (merk deg ordet perfekt) Jeg syntes oppskriften så "litt stor ut" for mitt bruk og jeg delte den ca. på to. Jeg kokte opp melk og fløte. Hadde i en spiseskje tørket lavendel, lot dette trekke i 30 minutter, pisket opp sukker og egg. Kokte opp fløteblandingen igjen, blandet det med eggeblandingen. Silte den. Hadde den i former - og vannbakte den i ovnen på 95 grader (som det stod i Hellstrøms bok) i 40 minutter. Og da skulle den være ferdig... Men etter 55 minutter hadde jeg en egge- og lavendelsuppe med snerk! Og jeg hadde en lammestek og fløtegratinerte poteter som skulle stekes.....

Jeg tok derfor formene ut, kanskje med et håp om at de skulle "sette seg" på egen hånd og stekte lammet og potetene. Når middagen var klar til servering var jeg i grunnen ikke noe lengere med desserten. Jeg kjørte derfor opp varmet til 150 grader og den stod faktisk i 50 (!!) minutter til før massen hadde satt seg.

Det skal sier at det står i boken - at steketiden avgjøres av formene som brukes. Og ja, det er riktig at jeg ikke brukte de laveste formene, jeg brukte ramekinformer som er litt høyere i kantene enn klassiske brûléeformer. Men 50 minutter ekstra?? Så mye for enkelt & perfekt.

Når de endelig var klare og jeg skulle gi sukkerlaget på toppet en ildkule, ja da var brenneren tom for gass. Så knakk jeg tuppen på gassflasken jeg hadde kjøpt til påfyll av brenneren. Så, da ble det noen sekunder under varme grillelementer i ovnen i stedenfor. Det gikk iallefall ganske bra.

Men, men. Det ble faktisk veldig godt til slutt - og det jeg egentlig ville si noe om var at det er ingen dum idé å smakssette denne typen desserter litt. Det kan gjøre dem litt mer friske og orginale. Det er mye forskjellig du kan trekke sammen med fløte-og melkeblandingen. Sitrongress, verbena eller andre friske urter, stjerneanis, ingefær, skall fra sitrusfrukt, nellik, kanelstang. Litt rosevann + noen roseblader (når det blir sommer). Bruk fantasien.

Jeg skal ikke gi deg min oppskrift på dette her, for det gikk jo ikke helt på skinner, men husk at du lett kan gjøre den litt sprekere.

Endelig

Da snøen lavet ned fredag morgen lurte jeg på om sommeren noen gang kom til å komme tilbake. Men dagen i dag har gjort meg ganske sikker på at det blir sommer i år også. Sommertid har vi jammen meg fått også:-)

årets første (og beste?) is på Dolce Vita i Prinsensgate

søndagstur til Tjuvholmen, og så blåskjell og pommes frites i solen på Aker Brygge

Madeleines med sjokolade

Klassiske, franske madeleines lages ikke med sjokolade, men smaksettes ofte med appelsinblomstvann. Men når jeg endelig fant ut at jeg skulle prøve de madeleines-formene jeg kjøpte for neste to år siden, jo da hadde jeg lyst på noe med sjokolade i. Så da ble det slik.

sjokolademadeleines

75 gram mykt smør

2 egg

0,8 dl sukker

1 ts vaniljesukker

1 1/2 dl hvetemel

1 ts bakepulver

2 ss kakaopulver

Sett ovnen på 175 grader. Smør formene hvis du har former som skal smøres. Jeg har silikonformer som kun skal vaskes før bruk. Visp sammen sukker og smør. Rør så inn eggene. Bland sammen bakepulver, kakaopulver og hvetemel - og bland det så sammen med resten av røren. Fyll formene ca 2/3 fulle. Steketiden vil variere avhengig avhengig av om du bruker små eller store former, men mellom 10-15 minutter vil være riktig. Kjenn på kakene med fingeren og ta de ut av ovnen mens de fortsatt gir etter for fingeren din - når de kjennes helt harde på overflater vil de mest sannsynlig bli for tørre. Avkjøles på rist, og stø litt melis over før servering.

 

Hva kan vi egentlig gjøre?

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne hen. Helt siden jeg leste Den hemmelige kokken i høst har jeg følt meg mer og mer utilpass når jeg handler mat. Det er nedslående lesning på matvarenes innholdsdeklarasjoner og det føles neste umulig å handle "rene produkter". Jeg har blitt merkbart mer kritisk til tilsetningsstoffer og da jeg før jul kjøpte oppskåret skinkestek fra Gilde var jeg sikker på at jeg kjøpte et rent produkt. Men det gjorde jeg ikke. Det var nemlig puttet fargestoffet karamell i skinkesteken! 

Jeg sendte en mail til Gilde og spurte hva som var grunnen til at tilsatte farge i et rent kjøttrodukt. Her er svaret jeg fikk: "Grunnen til at karamell benyttes er ønsket om bedre farge på produktets ytterside. Det benyttes veldig liten mengde innblandet i en blanding med salt og pepper. PGA ønsket/kravet om mer ensartet skivestørrelse pr pakning må produktet formes i en "tarm" av celulose-fiber som ikke tåler "normal" steketemperatur som da resulterer i dårlig "stekefarge" på helt produkt. Karamell hjelper oss da med å oppnå ønsket farge på skinkestekens ytterside (først og fremst synlig på hele produktet før oppskjæring"

Har jeg forstått dette riktig? Vi forbrukere vil altså ha skivene like store. Og derfor formes kjøttet - og da får yttersiden - som nesten ikke syntes ved oppskjæring - en farge vi forbrukere ikke vil ha? Og derfor må tilsetningsstoffet karamel tilsettes? Javel??

Jeg vil oppfordre dere til å sende mail til produsenter som putter ingredienser, som for deg virker unødvendig, i maten. Både i Storbritania og Sverige har denne typen "press" ført til at produkter har fått mer "naturlig" innhold. Send meg gjerne en mail med svarene dere får. Jeg legger de gjerne ut her på Lekkermunn. 

Det var dagens tekst om tilsetningsstoffer - nå til økologisk mat: 

Den 22. februar hadde Aftenposten en forside som i krigstyper slo fast at Bioforsk mente at økologisk landbruk/mat ikke var noe bedre enn konvensjonelt landbruk. Jeg stusset veldig over saken og har i ettertid sett at Aftenposten har fått kritikk for sin fremstilling og at forskere på Bioforsk har kommet med en rekke kommetarer på innholdet i artikkelen.

Som forbruker er det vanskelig for meg å forstå at ikke et økologisk landbruk, spesielt innen den delen av landbruket som har med levende dyr å gjøre, vil være bedre enn det konvensjonelle. Det er mulig at den "vanlige" landbruket har fått strengere retningslinjer om hvordan dyr skal behandles, men jeg kan på ingen måte forstå at det ikke er en kjennsgjerning at dyr vil ha det bedre i økologisk landbruk enn i det konvensjonelle. Hvis man ser bilder fra kyllingfarmer eller fjøs stappet fulle med griser eller kyr så har jeg vanskelig for å tro at dette vil være bedre enn de strenge kravene som stilles til økologisk dyrehold. I Sverige har det nå kommet frem at griser har blitt skoldet levende fordi produksjonspresset har vært så stort at man har slurvet med bedøvelsen til dyra. Dette ville ikke skjedd med dyr som skal markedsføres under Debios krav til økologiske produkter. Om man ikke vil betale ekstra for knekkebrød eller mel som er økologisk så er det en sak, men jeg mener at dyrene fortjener at vi velger økologisk der det er dyr som "sørger for produktet"; kjøtt, meieriprodukter, egg osv.

Jeg vil nok en gang komme med en anbefalingen om å lese Den hemmelige kokken. Jeg vil også anbefale NRKs Bokprogrammet (fra tirsdag denne uken) - som handler om bøker skrevet om emnet matkvalitet og matproduksjon.

Jankes bursdagsis

For noen uker siden var jeg på fest og feiret at Janke hadde levert sin doktorgradsavhandling + at hun var blitt ett år klokere. I motsetning til meg, som baler med ismaskiner eller rører i sorbetblandinger i timsvis, setter Janke sin isblanding rett i fryseren - og vips - tre timer etterpå er den ferdig. Dermed kan hun heller bruke tiden sin på denne flotte bokbloggen. 

Jankes bursdagsis

4 eggeplommer

6 ss melis

1 vaniljestang

3 dl kremfløte

Skjær vaniljestangen på langs og skrap frøene i en bolle sammen med eggeplommene og melis. Pisk kraftig til du har en eggedosis. Stivpisk så fløten og bland alt sammen. Settes i fryseren i minst tre timer. Husk at denne isen trenger god tid til å bli myk nok til servering. 

Vi fikk vaniljeisen servert med rørte, usukrede rips (deilig og friskt) - men her er jo alternativene uendelige.

Istanbul Balik Restaurant - Istanbul

Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg fikk jeg ikke så mye tid i Istanbul, men mat måtte vi jo ha - og fredag kveld var vi på Istanbul Balik og spiste. 

Byen har en naturlig tredeling grunnet Bosphorosstredet (som deler byen i to kontinenter) og "fjorden" Golden Horn som skiller gamlebyen (med Sultanahmet og Basar-området) med Beyoglu. Over sundet Golden Horn finnes det to bruer og restauranten ligger faktisk ganske snedig plassert under Galata-broen. Stemningen på stedet minnet meg veldig om hektiske franske brasserier - god service men samtidig veldig hektisk. Kelnerne løp mellom bordene, men de var samtlig svært tilstedetværende. Det var stappe fullt på fredag og mange av gjestene så ut til å være lokale gjesten og ikke turister. Det fantes kjøtt på menyen, men dette var virkelig et fiskested. I tillegg til informasjonen i menyen ble et enormt brett med dagens utvalg av fersk fisk båret frem til bordene - og flere av fisken kunne kun bestilles hvis man var flere sammen.

 

Vi var mange sammen, så 8 av oss bestilte turbot (piggvar). Man kunne bestille all fisk stekt i panne, kokt, bakt, grillet eller saltbakt. Til forrett spiste jeg nydelige grillede kongereker med hvitløk og tomatsaus. Sjekk hva som følger med fisken, kanskje vil du trenge en eller annen side-order i tillegg.

Vinkartet bestod i hovedsak av tyrkiske viner - og vi drakk en helt grei Sarafin 2007 Chardonnay. Utenlandske viner var forholdsvis dyre, så det var i grunnen morsomt å drikke det "hjemmelagde".

Utsikten fra restauranten er flott på kvelden og flere av byen utallige moskeer lyser opp byen på kveldstid. Du kan også skimte utallige fiskesnører fra alle de som står oppå Galata-broen og prøver fiskelykken. Kan anbefaler (også her er giftemål tilgjengelig - som i Sharm el-Sheikh)

Smaken av Istanbuls gater

Min fravær de siste dagene skyldes at jeg har vært ute på tur. Jeg har hatt fantastiske, men kalde dager i Istanbul. Det ble dessverre alt for liten tid, men jeg håper jeg snart får anledning til å reise tilbake til Istanbul. Med kun to hele dager (og jobbseminar og et obligatorisk hammambesøk) var det litt begrenset hva jeg fikk til. Men her er noe inntrykk fra Istanbuls gater. En restaurantanbefaling kommer i morgen.

raske hender og enda raskere terninger i et av byens mange gateslag i backgammon

varm mais med salt og ristede kastanjer ble solgt overalt - 5-6 kroner for en mais

pannekaker med sukker, honning og sitron....

.....og pannekakedamen, med stor ro og et godt smil

granatepler brukes til juice eller te

et sunt alternativ - med ferdig skrellede gulrøtter

dessertene er i overkant søte og klissete for min del, men litt baklava i basaren ble det likevel

simit - søtlig og godt hvitt brød med sesamfrø

Balholm

Jeg har tidligere skrevet om Ringi sine epledrikker, men det finnes en annen god produsent av fruktdrikker på markedet og det er Balholm. Og hos Balholm satses det sterkt på økologiske produkter. 

De har flasker på 1 liter, 0,5 liter og 0,33 liter. Alle flaskene i 0,33 er økologisk og de finnes i følgende varianter; eple, eple & pære, eple & blåbær, eple & solbær, eple & bringebær og til slutt eple & kirsebær. Jeg fikk med meg et par smaksprøver fra Balholm sin stand på Smak'09 og de var veldig gode.

Hvis du ikke får tak i disse produktene i nærheten av der du bor - så ta en titt på hjemmesidene til Balholm - de tar nemlig imot bestillinger fra privatpersoner.

  

Blåbærmuffins

Jeg er egentlig ingen stor baker. Jeg kan bake - det er ikke det. Men jeg lager mye heller middager eller desserter. Men det er jo sånn at jeg ikke tar med meg middager eller desserter på jobben. Kollegaene mine får bare smake det jeg baker og de tror at jeg er en baker. Her om dagen hadde vi besøk at de av mine kollegaer som jober andre steder enn i Oslo, nemlig distrikssekretærene og de fikk verken middag eller dessert på møterommet. De fikk bakverk - og da ble det blåbærmuffins. Jeg hadde et halvt øye på Nigella Lawsons gode bakebok How To Be a Domestic Goddess, men jeg holdt meg selvsagt ikke til oppskriften.....

Blåbærmuffins

(10 store former) 

80 gram smør

200 gram hvetemel

1/2 ts natron

2 ts bakepulver

75 gram sukker

litt salt

2,5 dl naturell yoghurt

1 stort egg

250 gram frosne blåbær

Legg blåbærene utover på en tallerken slik at de tiner. Smelt smøret og la det avkjøles noe. Sett ovnen på 200 grader. Ha alle de tørre ingrediensene sammen i en bolle. Pisk sammen egg, yoghurt og smør. Rør dette sammen med melblandingen. Bland til slutt blåbærene forsiktig inn i røra. Jeg brukte store muffinsformer og stekte dem i 30 minutter. Jeg skal innrømme at disse muffinsene ble veldig fuktige - jeg hadde mer blåbær og yoghurt enn den opprinnelige oppskriften og jeg måtte også steke muffinsene 10 minutter lengere enn Nigella mente. Men jeg syntes de ble veldig saftige og gode.