Hai Cafe - Calmeyersgate, Oslo

Ting har ikke helt gått etter planen de siste ukene, jeg har stresset rundt og slett ikke fått laget den maten jeg har villet. Jeg har ikke rukket hjem, spist ute og kastet i meg snuskete, suspekte og raske middager. Jeg har til om med spist knekkebrød med Philadelphiaost til middag, gående på vei til padlekurs. Jeg beklager at jeg har vært så lite tilstede her - men jeg vet at ting blir bedre til uken. 

Siden jeg stort sett har kastet gammel mat fra kjøleskapet, og ikke laget mat, får jeg heller komme med en anbefaling i dag. 

Det er mange år siden jeg var på Hai første gang, og jeg kommer stadig tilbake. Hvis man ikke vandrer i traktene bak Sentrum Scene er det slett ikke sikkert du vet om stedet, men let det frem og prøv. Dette er et enkelt vietnamesisk spisested. Det er stygge voksduker på bordene, men maten er god, serveringen er rask (og de har åpent til lunsj...og jeg jobber i nærheten) og det er mange vietnamesere som spiser der. Det tar jeg som et godt tegn på at iallefall delvis likner på det man får i Vietnam. Det er selvsagt mange nudel- og wok/risretter, men det er også deilige ferske vårruller (ikke friterte), god wonton suppe  og rare alkoholfrie drikker. Ikke vent deg asiatisk gourmet, men real mat til å bli mett av. 

Jeg ønsker dere en fin pinsehelg og lover at jeg kommer sterkere tilbake neste uke. 

Spaghetti Carbonara

Jeg er helt sikker på at det finnes like mange carbonaraoppskrifter som det finnes italienere - og på lørdag stod vi to stykker på kjøkkenet, så denne oppskriften ble til med litt fram hver av oss. Det er få ting som slår dette hvis man er veldig sulten. Vi hadde vel i grunnen dempet det verste av sulten med godt brød og fantastisk gode produkter fra Sicilia (det er nemlig sicilianske uker på Olivers & Co)

Spaghetti Carbonara

(4 pers)

1 løk 

godt med bacon eller pancetta

2-3 dl fløte

4 eggeplommer

muskatnøtt

parmesan

(også spagetti eller annen pasta)

Ha hakket løk i en panne og stek den godt gylden. Ha løken i en bolle. 

Hvis du ikke får tak i italiensk pancetta går det selvsagt fint å bruke vanlig bacon. Denne gangen hadde vi kjøpt to pakker med såkalt omelettbacon (altså i terninger), men tynne baconskiver går like fint. Stek baconet godt, jeg liker iallefall at det nesten blir...ja....svidd....Det skal iallefall ikke være mykt og slapt. Når baconet hadde fått riktig steking hadde vi løken oppi panna med baconet og så hadde vi fløten opp der. Kok det litt inn, men la det være litt væske igjen, så retten ikke blir altfor tørr. Så pisket vi eggeplommene og hadde litt revet muskat i. Når pastaen er ferdig hadde vi først eggene over pastaen og rørte dette inn - før bacon, løk og fløte også gikk i gryta. Vi hadde selvsagt masse nykvertet pepper over og god parmesan. Vi hadde kokt altfor mye pasta, men det var ingenting igjen!

Pistasjmakroner

Det har kommet flere makronkommentarer her på Lekkermunn etter at jeg var i Paris og kjøpte macarons på Ladurée. Jeg har lenge tenkt jeg skulle prøve meg på noen, men på lørdag var jeg så heldig å få noen servert - og de var, ærlig talt, de beste jeg noen sinne har smakt.

Maud hadde bakt Nigella Lawsons pistasjmakroner og de var rett og slett fantastiske. Oppskriften er fra boken How to be a Domestic Goddess (en fantastisk bakebok som dessverre ikke finnes på norsk - jeg finner den iallefall ingen steder på nettet)

Pistasjmakroner

75 gram pistasjnøtter

125 gram melis

2 store eggehvitter

15 gram sukker

til smørkremen:

55 gram pistasjnøtter

250 gram melis

125 gram mykt usaltet smør

Sett ovnen på 180 grader. Kjør nøttene til deigen i en kjøkkenmaskin, sammen med melis, til det blir til fint støv. Pisk eggehvittene nesten stive, ha i sukkeret og pisk til du får harde hvite topper. Bland forsiktig inne nøttestøvet i den stivpiskede hvitten. Bruk en bakepose og lag små sirkler av deigen på et bakepapir. La makronene står i ti minutter før du setter de i ovnen. Stekes så i 10-12 minutter, de skal kjennes faste i formen, men ikke helt tørre. La de avkjøles mens du lager smørkremen som skal inni makronene.

Nok en gang kjører du nøtter og melis sammen i kjøkkenmaskinen. Rør det myke smøret mens du tilsetter nøtteblandingen. Så avslutter du med å "lime" to og to markoner sammen med smøret.

Ananas med koriander

Jeg håper dere alle sammen kom dere gjennom 17.mai med god mat og drikke. Jeg fikk servert deilig grillmat både lørdag og søndag - og det var deilig å kjenne lukten av grill igjen. Jeg syntes både sommeren og grillmat ber om friske og sunne desserter, så denne ananasdesserten er rask, enkel og perfekt til grillmat

Ananas med koriander

1 ananas

1 ss melis

1 1/2 ts malt koriander

saften av 1/2 lime

fersk koriander til pynt

Rens anansen og skjær den i biter.  Bland sammen melis og malt koriander og rør det inn i ananasen sammen med limesaften. Pynt med litt hakket, fersk koriander. Server med Kesam Vanilje. 

takk til Maud for oppskriften

Laks med soysaus og crème fraîche

For en stund siden fikk jeg en forespørsel; enkel hverdagsmat med den fisken man finner i frysedisken på nærbutikken. Det er nemlig ikke alle som har tilgang til butikker som hevder de selger fersk fisk. Denne retten er laget med frosne laksefileter. Men du kan selvsagt bruke fersk laks eller Salmalaks også. Jeg holdt på å dette ned i handlevogna mi her om dagen, da jeg oppdaget frossen, økologisk laks på Rema. Så den prøvde jeg i går. Det var belønningen etter å ha fullført min første hodestående i yoga!

Laksefilet med crème fraîche og soysaus

2 laksefileter

1 beger crème fraîche

1 ss soysaus

saften av 1/2 sitron

krydder (pepper eller sitronpepper)

Bruk ganske høy varme til å begynne med. Krydre laksen, jeg brukte Santa Marias wasabi og sesam, men nykvernet pepper eller sitronpepper går like fint. Stek lakseen i smør, ca. 1 minutt på hver side. Skru så ned varmen og ha i crème fraîche, sitronsaft og soysaus. La det hele småputre i fem-seks minutter. Server med kokte poteter eller ris. Og noen dampede grønnsaker (jeg hadde aspargesbønner med ristede pinjekjerner)

Banna plist i Torggata - Oslo

Skjønte du denne overskriften? Jeg skal forklare den for deg hvert øyeblikk. 

På søndag skulle jeg på kino med en venninne og så skulle jeg rett hjem. Men filmen rørte oss såpass at vi bestemte oss for å gå ut og spise, så kunne vi samtidig diskutere oss gjennom filmen (The Reader). Vi surret rundt og klarte ikke bestemme oss, men så kom jeg plutselig på at så mange snakker om Taste of China i Torggata. Sist jeg skulle prøve meg der, var det nemlig stengt etter en brann i kjøkkenet (som faktisk var en brann og ikke en mystisk stenging etter et besøk fra Næringsmiddeltilsynet). 

"Alle" har snakket om de fantastiske dim sum'ene de har der, så dette skulle vi prøve. Da jeg kom opp i lokalene husket jeg at jeg hadde vært der før. I forbindelse med et landsmøte i Folkets hus, hvor vi var så mange at det var forhåndsbestilt noe helt vanlig stir fry. Så dette ble faktisk en debut på dim sum. Vi var ganske rådville der vi satt med menyene våre, for utvalget var stort. I tillegg holdt vi på å le oss ihjem av norsken på menyen. Det var damper softbones svine i svartbonne - saus, svinerkjøtt i Pastadeig.dampet, svinekjøtt tørkereker og til slutt; klebende ris med fyll kylling, tørkesopp og kinesiskpolse, svinekjøtt og scampi. 

Misforstå meg rett, det er ikke lett med menyspråk. Vanskelig og moro er det! Vi fikk anbefalt 3-4 retter hver (de fleste ligger på mellom 50 og 70 kroner). Vi endte opp med 6 småretter og det holdt godt for oss to. Jeg ble ikke helt fortrolig med rismelrullene vi bestilte. Det føltes litt som om noen hadde puttet litt kjøttfyll inni en seig blekksprut. 

Men maten ellers var veldig god den - sørlig de dampede dim sum'ene. Og de friterte.... og så selvsagt banana spliten, eller banna plisten, som vi delte til slutt. Banna plist var både bestillingen til kjøkkenet, og teksten på regningen vår. 

Taste of China kan anbefales. Du finnes stedet i andre etasje i Torggata 18. 

Siden dette restaurantbesøket var veldig akutt, hadde jeg ikke med kamera. Bildet er tatt med iPhone. 

Julaften for teelskere

Blant ihugga teelskere er våren viktig, da slippes nemlig Darjeeling First Flush ut på markedet. Darjeeling er et tedistrikt i India, og First Flush er den første innhøstingen etter at vinteren er over. Innhøstingen foregår i februar-april og i mai er den på markedet. Det er kun de beste toppskuddene fra tebuskene som benyttes til denne teen - og den produseres derfor i et veldig lite volum. Siden tebuskene har fått hvile gjennom vinteren blir de første skuddene som høstes ekstra aromatiske, da har nemlig de eteriske oljene fått lagret seg i toppskuddene. I går kveld lanserte Le Palais des Thés sine åtte First Flush-teer. Jeg smakte alle åtte og valgte meg en Risheehat (hold dere fast) DJ 5 S.F.T.G.F.O.P.1 som jeg skal hive meg over når jeg kommer hjem i kveld. 

Siden First Flush er dyr og eksklusiv te, ville jeg bedt om hjelp i butikken til å finne noe som kan passe for deg.

På tesmaking for man virkelig merket seg hvordan teen lukter, både som tørr te, ferdig te og ikke minst trukkede teblader.

75 kg har de to butikkene i Oslo fått, og endel av disse fikk ben å gå på allerede i går kveld. Så hvis du har lyst til å prøve deg på 100 gram med teluksus, vet du hvor du skal gå. Men vær rask.

Darjeeling First Flush har fått tilnavnet "teens Champagne" og det var virkelig Champagnestemning i butikken i går kveld. Stappe fullt, loddtrekkninger og deilige godsaker fra sjokolademakerne Sebastien Bruno (jeg meldte meg også på et kurs i te & sjokolade som Le Palais de Thés skal starte med Sebastien Bruno)  Jeg tror det var endel sjokoladefans som nevnte denne SB her på bloggen før jul. Jeg kommer tilbake med mer om det kurset så snart jeg vet mer om innholdet. 

Ha en fin helg alle sammen. 

Mini-blinis med røkelaks

Utvalgte av ferdige snacks- og småretter et betydelig større i det store utland enn det er her hjemme. Men hvis man skal tenke etter prinsipper om at alt skal lages fra bunnen av ville man selvsagt ikke kjøpt disse ferdigproduktene selv om man hadde hatt de i butikkhyllene her hjemme. De er nemlig like fulle av tilsetningsstoffer som de ferdige produktene her hjemme. Men noen ganger kan man jo la seg sjarmere av det som er annerledes og som man ikke har selv. 

Vertinnen Alex i Paris (fra mitt siste besøk) hadde posene fulle av ferdige småretter da vi dro hjem etter hennes lange arbeidsdag. Det var svisker innpakket i bacon, små kinesiske frityrstekte retter - alt ferdig og frossent. Og så var det ferdigstekte mini-blinis - små russiske pannekaker som lages med bakepulver, slik at de hever. De kan minne litt om sveler, men de er ikke så søte. Fikst ferdig fra kjøledisken på Monoprix.

Jeg kunne selvsagt funnet en blinisoppskrift i en kokebok eller på nettet, lagt den ut her og latet som om jeg hadde laget de selv, men her kommer ingenting på trykk som jeg ikke har laget, testet og smakt selv - så her får du selv en liten jobb. Finn en blinisoppskrift, lag små blinis (disse kan lages i forveien og kun varmes opp i ovn eller i panne før servering) og så serverer du dem med røkelaks og en saus av crème fraîche, dill, pepper og sitronsaft. 

Kanskje en idé til 17.mai-frokosten?

Artisjokker

Der jeg vokste opp bodde den en fransk dame, Michele. Vi var ofte hos henne og spiste middager. Det var nok endel ting jeg ikke var så veldig interessert i å spise på den tiden, men jeg husker det likevel godt. Det kom rare grønnsaker på bordet og så satt de voksne og sugde i seg et eller annet jeg ikke forstod hva var. Jeg har imidlertid tatt til vettet med årene, men jeg skal innrømme at det har gått mest i hermetiserte artisjokkhjerter og ikke i ferske artisjokker. Derfor kjøpte jeg med meg noen artisjokker hjem fra Paris for noen uker siden og de ble tilbredt på enkleste måte. 

Kokte artisjokker

Skjær av stilkene, slik at de kan stå støt på benken. Bryt av de nederste bladene. Hvis du skal gjøre mange klare, er det lurt om du legger de ferdige i en bolle med sitronvann, ellers blir de raskt mørke. 

Kok opp en stor kjele med lettsaltet vann. Når det koker slipper du artisjokkene nedi. Kokes i 25-50 minutter, avhengig av størrelse. Mine var stoooooore og de kokte nærmere en time. 

Sånn ser det ut når du har spiste deg nesten inn til hjertet - nesten som en orkidé.

Dette var ikke noe eksklusiv "bare spise artisjokkhjertet-spising". Du drar av et og et blad på artisjokken, den nederste delen av hvert blad er mykt og saftig og har et kjøtt som du suger i deg - dypp gjerne bladene i litt aïoli. 

Rester fra de fornøydes bord

Ladurée - Paris

Det mangler ikke på luksus og gode steder i Paris, og kanskje er Ladurée nesten en klisje. Likevel syntes jeg stedet er vel verd et besøk. Stikk gjerne innom for en kopp te og noen å spise i tiden mellom lunsj og en sen middag. Titt på de gamle, flotte franske madammene, de rike japanerne og alle de små hundene.

Ladurée ble etablert i 1862 og har flere utsalg i Paris. Det opprinnelige bakeriet la på Rue Royale, hvor det fortsatt er både utsalg og café i dag. Hver dag strekker det seg en lang kø gjennom lokalet, noen ganger langt ut på gaten. 

Det er selvsagt stedets macaron som er verd besøket. Ingrediensene er få; melis, sukker, malte mandler og eggehvite. I tillegg blir de smakssatt med alle tenkelige ting. Noen klassiske smaker finnes hele tiden, i tillegg finnes det "kolleksjoner" av smaker som kommer ut i perioder av året. Sist jeg har innom tok jeg med meg en boks med 14 mini macaron, vakre var de og raskt forsvant de (på jobben min). Når sant skal sies, jeg var i grunnen heldig som fikk tatt et bilde før de ble borte.

Marokkansk kylling

Det begynner å bli en stund siden jeg var på Smak '09, men jeg spiser fortsatt av varene jeg fikk med meg hjem derfra. Fra Stange fikk jeg med meg kraft, sauser og noen pakker med kyllinglår. I helgen gikk de siste lårene (som har ligget i fryseren). Siden jeg nylig har fått påfyll med krydder fra Fes i Marokko ble det kylling med marokkanske smaker. Jeg hadde bare salat ved siden av, så jeg brukte to lår per person.

Marokkansk kylling

(per pers)

2 kyllinglår (Stange)

1 ts malt koriander

1 klype chilifrø

1/2 ts sennepspulver

1 ts malt paprika

1 ts spisskummin

1 ss flytende honning

1-2 ss olivenolje

saften av 1/2 sitron

fersk koriander

Sett ovnen på 200 grader. Ha de tørre krydderene i en middels varm og tørr panne, og rist de i ca et minutt. Ha så krydderet i en bolle med honningen, oljen og sitronsaften. Ha litt olje i pannen og stek kyllinglårene i noen minutter, slik at de får en fin farge på skinnsiden. Ha lårene over i en ildfast form og hell krydderblandingen over. Ha gjerne noen sitronbåter i formen også. Stek kyllingen i ca. 50 minutter. Ta gjerne formen ut av ovnen et par ganger i løpet av stektiden og bruk en pensel til å få krydderet til å sitte på lårene. Jeg satte ovnen opp på grill (250 grader) i ca to minutter på slutten av steketiden. Ha nyhakket fersk koriander over før servering.

Pasta med Roquefort og valnøtter

Da jeg vandret rundt i matbutikkene i Paris i forrige uke kom jeg på både den ene og andre retten jeg spiste som student i Frankrike. En slager var pasta med roquefort. Raskt og billig, det viktigste for en fattig student. Smaken av muggost måtte vi bare vende oss til. Jeg kan ikke huske å ha sett mye fullkornspasta i min studietid, men jeg brukte den nå og det var godt til den sterke ostesmaken.

Pasta med  Roquefort og valnøtter

Et stykke Roquefort (eller annen blå muggost)

crème fraîche

valnøtter

Ta et stykke Roquefort og mos det med en gaffel. I en kjele varmer du opp crème fraîche. Ha i osten og så velger du selv om du smelter osten hel eller bare la den bli så varm at du beholder bitene. Bland med pasta og ha valnøtter over. En rask middag som frigjorde tid til å studere (eller drikke rosévin).

Kokosis

Jeg begynner å skimte litt grønt på noen trær og temperaturer stiger sakte, men sikkert. Fordelen med det er at det igjen er klart for issesong. Hvis du liker is, og ikke allerede har en ismaskin, så vet jeg hva du burde kjøpe deg. Du trenger ikke lenger mange hundrelappene for en helt grei ismaskin, husk bare at du må ha nok plass i fryseren, slik at du får satt isbollen på kjøling. 

Denne kokosisen fikk jeg servert i påsken - og det lille hintet av lime gjorde den mye friskere enn jeg hadde forventet meg.

Kokosis

1 beger kremfløte

1 boks kokosmelk

1 vaniljestang

70 gram sukker

2 eggeplommer

saften av en lime

Snitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha vaniljefrøene i en kjele sammen med fløten, kokosmelken og sukkeret. Varm det opp slik at sukkeret løses opp. Bland inn eggeplommene og saften av lime - og ha blandingen i en ismaskin. Når konsistensen er riktig har du isen over i en plastboks, og har den i fryseren til servering. Server med limebåter (som gjerne presses over isen ved servering)

Maille - Paris

Franske Maille er vel mest kjent for sin klassiske Dijon sennep, men hvis du tar turen til Mailles' butikk (6 place de la Madeleine) vil du se at utvalget er betydelig større enn det vi kjenner i Norge. Mens de flotte, franske damene kommer innom for å få refill på sine sennepskrukker i keramikk, kan vi turister handle glass med både klassikere og rare sesongvarer. I fjor gjorde jeg stor lykke med en sennep med tørkede aprikoser & curry og en med fiken & koriander. I år har jeg prøvd en med roquefort (til rødt kjøtt) og en med sitron og harissa (til de arabiske merguezpølsene)

Jeg har også i mange år brukt Maille sine eddiker - og utvalget med eddiker er også stort i butikken. Butikken ligger sentralt, like ved metrostasjonene Concorde og Madeleine.

24 timer i Paris

Jeg skal innrømme at jeg er heldig. Jeg har en venn som jobber i SAS, og med ujevne mellomrom får han et 24-timers stopp i Paris. I år, som i fjor, fikk han dette stoppet på bursdagen sin. Og i år, som ifjor, fikk jeg være med på dette stoppet. Man kan nesten bli matt av å ha så kort tid i en så fantastisk by, men det er bare å senke skuldrene og tenke at man bare skal nyte, og ikke stresse. 

Turen startet bra, jeg ble oppgradert til businessklasse og før klokken var 11.30 sist onsdag hadde jeg et glass med Champagne i hånden. 

Vi hadde fått anbefalt restauranten Georges, på toppen av Centre Georges-Pompidou, og dit gikk vi med en gang min venn hadde fått av seg uniformen. Med fantastisk utsikt utover hele byen var det et flott sted for et glass med bursdagsbobler. Ryktene skal ha det til at maten er uforholdsmessig dyr, men et glass med champagne hadde vi råd til.  

Etter et glass på byens tak, satte vi kursen mot et par butikker som skulle besøkes. (Jeg skal komme tilbake til disse litt senere). På kvelden var vi invitert hjem til en venninne på middag. I taxien på vei til Alex så jeg den ene gode matbutikken eller den andre, og da det viste seg at vi måtte en tur ut i Rue des Martyrs for å handle noen småting, så jeg mitt snitt til å ta en tur ned til en fiskebutikk. Jeg fikk lyst til å kjøpe med noen østers.

Jeg er ikke verdens største østerselsker, mer fordi jeg stadig prøver å forstå fasinasjonen og pasjonen for disse skalldyrene hadde jeg lyst til å kjøpe med noen hjem. Og siden Oslo er ikke akuratt byen å finne ut av dette mysteriet, tenkte jeg at Paris var den rette byen for videre undersøkelser. Planen var at jeg selv skulle kjøpe med noen få østers vi kunne prøve. Vertinnen mente imidlertid at hun skulle betale, og som seg hør og bør i Frankrike - så kjøper man et dusin!  Jeg har aldri vært borti mer "kjøttfulle" østers. Jeg var nesten i sjokk når jeg åpnet toppen og så hvor store de var. Som sagt, jeg jobber med saken når det gjelder østers, men der satt jeg; med en fransk vertinne som syntes østers var motbydelig, hennes franske venn som ikke lenger spiste østers (etter en matforgiftning), min norske venn som aldri hadde smakt østers og som med et vrengt ansikt gav opp etter to forsøk - og det var ti enorme østers igjen til meg. For å si det sånn, det var godt det var nok Champagne.

Innsatsen på østersfronten ble tilslutt belønnet med en deilig dose med franske jordbær. 

Etter noen timer søvn var det på'n igjen. Vi hadde pick-up fra hotellet klokken 12, så det var bare å stå tidlig opp. Allerede kl. 0800 var jeg på plass for å spise frokost med en gammel venn fra Aix. Den franske frokosten er sjelden veldig avansert, en kaffe og en croissant er det som skal til.  

Før tiden rant ut hadde jeg handlet med meg godt over 20 kilo med mat. Oster, kjøtt, sennep, sjokolade, årets første asparges, and og til og med kondernsert, sukret melk på tube (som en fransk venn i Norge ønsket seg). Det er utrolig hva man får til på 24 timer! Men jeg må jeg snart tilbake og få med meg den kulturen jeg valgte bort denne gangen.

Bisous Foudil

Så godt som hjemmelaget syltetøy

Med liten fryser og stor matinteresse er ønskene om nedfrysninger betydelig flere enn den reelle plassen til nedfrysninger. Derfor prioriterer jeg ikke lenger store mengder med frosne bær. I mine glade kollektivtider kjøpte jeg tre kasser med jordbær hver sommer, og sørget dermed for at vi alle hadde frysetøy nok til høsten og vinteren. Nå har jeg rett og slett ikke plass. Nå har jeg funnet rørte jordbær i kjøledisken på Smart Club. De rørte bærene kommer fra Lisa syltetøy - og de lager rørte varianter av jordbær, bringebær, blåbær og tyttebær.

Innholdet i mitt glass forsvant i betryggende tid før best-før-datoen. Smaken var frisk og nesten like god som min hjemmelagde. Hvis du har den over i en egen skål, og i tillegg liker å lyve, ja da kan du sikkert komme unna med å si at du ha laget dette selv. Altså et syltetøy for min mor, som lyver på seg både det ene og det andre på kjøkkenet. 

Hvis du lager en kraftig sjokoladekake, kan dette være en frisk jordbærsaus ved siden av...eller over litt vaniljeis....eller rett fra skjeen.....ut av glasset.

Pasta vongole

Det var en lørdag for noen uker siden og jeg var ute på østersjakt. Selvsagt fikk jeg ikke tak i østers, men jeg kjøpte med meg en kilo med hjerteskjell. Jeg hadde ingen plan om hva jeg skulle lage, men jeg minnes en sterk karbohunger som raskt fikk meg inn på tanken om pasta. Jeg tok det jeg hadde i kjøleskapet og lagde meg en god pastarett (som på dette tidspunkt var navnløs).

Uken etter kjøpte jeg to matblader, svenske Elle mat och vin og danske Gastro, og da fikk jammen meg retten et navn. Jeg hadde tydeligvis vært veldig "tidsriktig" og laget en pasta vongole. Begge de innkjøpte bladene hadde nemlig hver sin oppskrift i siste nummer. 

pasta vongole

hjerteskjell

vårløk

hvitløk

rød chili

flat persille

olivenolje

litt tørr hvitvin

Vask og rens skjellene. Kast de som er åpne eller har skadet skallet. Varm opp en kjele og ha i olivenolje, vårløk, hvitløk og chili. Fres dette i et par minutter før du har oppi hvitvinen og hjerteskjellene. Sett lokk på kjelen og gi den noen kraftige rist. Når skjellene har åpnet seg, heller du av kraften - og blander skjellene med nykokt pasta. Ha litt olivenolje og nyhakket persille over. Er det noen sak?

Plateau de Fruits de Mer - Brasserie France

Jeg forsvant brått før påske, men nå er jeg tilbake i byen og igjen klar for innsats. Ferien har vært preget av masse mat, endel vin og enorme mengder med søvn. Late dager på Hvaler og utflukt til Sverige. Deilig har det vært. 

Sammen med en venninne startet jeg imidlertid påskeferien på Brasserie France. Jeg har skrevet om stedet flere ganger og har du ikke vært der ennå, så er det bare å bestille bord  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spist på BF, og med store øyne, sett andre få servert det store stativet med sjømat. Så i påsken bestilte vi det endelig. Husk at Plateau de Fruits de Mer må bestilles minimum en dag før du skal spise på Brasserie France. 

Du får to etasjer med sjømat og hvis du ikke er høyere enn jeg og A er, ja da må du se på ditt følge gjennom sjøkreps og andre godsaker. Men det er det verd. Måltidet består av østers, råmarinerte kamskjell, sjøkreps, krabbe, kongekrabbe, reker og dampede blåskjell. Mummmm - det er ikke noe annet å si. Prisen er 550,- per pers, kanskje litt heftig til en hverdags-tur-ut, men fint for en feiring (som for eksempel starten på påsken). Men det skal sies at vi ikke hadde klart en skje med dessert, og vi var ordentlig mette da vi seilet ut i vårnatten med kir og en god riesling innabords. 

Som vanlig var det fantastisk service og god stemning. Som bonus fikk vi draget på to karer på over 80 år. For første gang har jeg en liten ting å utsette på BF; jeg syntes kokken burde sjekke hvor kraftig olivenoljen som kamskjellene marineres i, er. Oljen tok helt knekken på den sarte smaken av rå kamskjell. Ellers, veldig bra, som vanlig!

Kaffistova - Bondeheimen, Oslo

For noen uker siden skulle jeg treffe en tidligere kollega til en arbeidsmiddag. Vi har jobbet sammen på et prosjekt og vårt redesignede blad var endelig kommet fra trykkeriet. Mannen er sogning, målmann, grafisk designer og prest og når han får velge spisested - ja da blir det Kaffistova.
Jeg skal innrømme at jeg i grunnen var litt fornøyd med det valget, ettersom jeg aldri har spist der før. Jeg har jo gått forbi stedet i årevis, men aldri hatt den nødvendlige lysten til å åpne døren. Vi møttes på et torsdag, torsdag er fast raspeballdag på Kaffistova og jeg hadde aldri smakt raspeball, så jeg spise raspeball.
Tja, hva skal jeg si. Heftige saker, servert med kålrabistappe, salt lammebog, evangerkorv og baconfett. Det skulle fulgt med en sofa.
Kaffistova gir meg litt følelsen av en kantine, men det var hyggelig likevel. Og denne torsdagsseansen var tydeligvis populær. Mens jeg satt glad og fornøyd med min mat stod den 40 stykker i raspeballkø foran disken. Hvis du vil ha tradisjosnkost er dette stedet - og jeg tror jeg skal prøve meg igjen snart, jeg har nemlig heller aldri smakt flesk & duppe - og det serveres på tirsdager. Onsdager er det erter, kjøtt og flesk. Og i helgen er det rømmegrøt.

Signe maten!

Superkraft

Tidligere i vinter var jeg på Smak '09 og der fikk jeg med meg poser fulle av spennende og gode varer. Et av produktene jeg fikk med meg var Stange sin nye, ferske kyllingkraft. Jeg drakk den varm i glass da jeg var på messen - og den var veldig god.

Dette er jo en genial måte for Stange å utnytte kyllingskrogene på og så er det jo praktisk for oss som ikke har fryserkapasitet til å la tallrike krafter ligge i fryseren til enhver tid. Og det er ingen tilsetningsstoffer i kraften - hurra! Jeg skal innrømme at jeg slet litt med å finne den igjen i butikkene når jeg trengte kraften på lørdag, men til slutt fant jeg den på Centra. Hverken Smart, 2 x Meny eller 2 x Ultra hadde kraften på lørdag.

Jeg brukte kraften til en sopprisotto, men den kan selvsagt brukes som base til sauser, i supper, til andre typer risotto eller kanskje til couscousen. Hovedmengden av væske til lørdagens risotto kom fra Stanges kyllingkraft, men jeg hadde også hvitvin og væsken fra mine forvellede kantareller i. Først freste jeg sjalottløk i smør, så hadde jeg i risen, så begynte den møysommelige prosessen med å tilsette litt og litt av kokende varm kraft. Jeg avsluttet med smør og revet parmesan. Og kantarellene sprøstekte jeg og hadde i risottoen rett før servering.

Veldig godt, og så minnet det meg om at jeg må plukke ennå mer sopp kommende høst enn jeg gjorde sist høst. Det er kanskje litt tidlig å tenke på høsten allerede? Da kan man jo heller tenke på at snart kommer aspargesen og da er det klart for risotto igjen...

Spennende konferanse om mat

I forrige uke skrev jeg igjen om min frustrasjon over dagens matproduksjon. Og i går dukket det opp en invitasjon til en spennede dagskonferanse om mat (i både et naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig perspektiv). Jubileumskonferansen - Mat 2009 arrangeres av UMB (Universitetet for miljø og biovitenskap - gamle Landbrukshøgskolen på Ås), i forbindelse med UMBs 150-års jubileum. 

Jeg har tenkt til å melde meg på - kanskje noe for noen av dere der ute?

Konferansen er åpen for alle. Ta en titt på programmet og ta turen til Ås torsdag 28. april. Konferansen er gratis - men det er påmelding. 

bildet er tatt under en tepause på vei fra Marrakech til Zagora i Marokko

(nærodlet og nyslaktet)

Crème brûlée med... (fyll inn)

Det er ikke alltid at ting går helt som det skal på kjøkkenet mitt. Helgen er ofte den tiden hvor jeg skal lage nok god og vellykket mat som kan presentere her på Lekkermunn. På lørdag skulle jeg ha to middagsgjester - og vi ble enige om at vi skulle lag mat sammen og kanskje drikke litt Champagne mens vi holdt på... Jeg hadde tenkt ut fire-fem ting jeg ville lage og som forhåpentligvis kunne brukes her på siden.

Jeg kom på at det kanskje var lurt at jeg lagde desserten før gjestene kom - siden jeg skulle lage crème brûlée. Hovedsaken med denne deilige og (egentlig) enkel desserten er egg, sukker, melk og fløte. Ofte er det i tillegg en vaniljestang inne i bildet.

Etter tre turer til Marokko har jeg en hel skuff full av tørket lavendelblomster. Egentlig ment for noen flotte broderte linposer, som jeg skal lage en dag, og så gi i vertinnegaver når jeg blir invitert bort. Men det var dette med tiden da....

Så jeg bestemte meg for å lage crème brûlée med lavendelsmak. Det finnes vel en million oppskrifter på denne desserten og jeg hadde et skrått blikk på Eyvind Hellstrøms Enkelt & perfekt (merk deg ordet perfekt) Jeg syntes oppskriften så "litt stor ut" for mitt bruk og jeg delte den ca. på to. Jeg kokte opp melk og fløte. Hadde i en spiseskje tørket lavendel, lot dette trekke i 30 minutter, pisket opp sukker og egg. Kokte opp fløteblandingen igjen, blandet det med eggeblandingen. Silte den. Hadde den i former - og vannbakte den i ovnen på 95 grader (som det stod i Hellstrøms bok) i 40 minutter. Og da skulle den være ferdig... Men etter 55 minutter hadde jeg en egge- og lavendelsuppe med snerk! Og jeg hadde en lammestek og fløtegratinerte poteter som skulle stekes.....

Jeg tok derfor formene ut, kanskje med et håp om at de skulle "sette seg" på egen hånd og stekte lammet og potetene. Når middagen var klar til servering var jeg i grunnen ikke noe lengere med desserten. Jeg kjørte derfor opp varmet til 150 grader og den stod faktisk i 50 (!!) minutter til før massen hadde satt seg.

Det skal sier at det står i boken - at steketiden avgjøres av formene som brukes. Og ja, det er riktig at jeg ikke brukte de laveste formene, jeg brukte ramekinformer som er litt høyere i kantene enn klassiske brûléeformer. Men 50 minutter ekstra?? Så mye for enkelt & perfekt.

Når de endelig var klare og jeg skulle gi sukkerlaget på toppet en ildkule, ja da var brenneren tom for gass. Så knakk jeg tuppen på gassflasken jeg hadde kjøpt til påfyll av brenneren. Så, da ble det noen sekunder under varme grillelementer i ovnen i stedenfor. Det gikk iallefall ganske bra.

Men, men. Det ble faktisk veldig godt til slutt - og det jeg egentlig ville si noe om var at det er ingen dum idé å smakssette denne typen desserter litt. Det kan gjøre dem litt mer friske og orginale. Det er mye forskjellig du kan trekke sammen med fløte-og melkeblandingen. Sitrongress, verbena eller andre friske urter, stjerneanis, ingefær, skall fra sitrusfrukt, nellik, kanelstang. Litt rosevann + noen roseblader (når det blir sommer). Bruk fantasien.

Jeg skal ikke gi deg min oppskrift på dette her, for det gikk jo ikke helt på skinner, men husk at du lett kan gjøre den litt sprekere.

Endelig

Da snøen lavet ned fredag morgen lurte jeg på om sommeren noen gang kom til å komme tilbake. Men dagen i dag har gjort meg ganske sikker på at det blir sommer i år også. Sommertid har vi jammen meg fått også:-)

årets første (og beste?) is på Dolce Vita i Prinsensgate

søndagstur til Tjuvholmen, og så blåskjell og pommes frites i solen på Aker Brygge