fredag 26. mars 2010

God påske!

Et lite snaddertips: De ansatte på O&CO har i lang tid prøvd å få meg til å helle de smakstilsatte olivenoljene på vaniljeis. Jeg har strittet imot - og tenkt at det kan ikke være godt. Men, i helgen prøvde jeg vaniljeis og olivneoljen med mandarin. Det var KJEMPEGODT!

Pasta med tunfisk og O&Co-saus

Enten påsken din blir på hytte eller hjemme, så er det vel greit med en rask middag? Selv om denne retten er laget med saus på glass (som vi vanligvis ikke omtaler i pene ordelag her på Lekkermunn), så er sauen på dette glasset helt uten tilsetningsstoffer. Her har du oppskriften på en rask pastarett som ikke krever åpne butikker. Du må bare en tur innom Oliviers&Co først. 

Pasta med tunfisk*
(4 personer)

spaghetti
1 glass O&COs Sauce Lucie Passedat (tomat & koriander)
1 boks tunfisk i olje
1/2 pose O&COs Oliven Taggiasca
salt & pepper

Kok pasta. Hell av oljen på tunfisken og ha tunfisken i en bolle sammen med tomat- og koriandersausen. Olivene har små steiner  så det er opp til deg om du vil skjære ut stenene eller ha olivenene i sausen med steniner i. Jeg hadde mine i, og det gikk fint. Jeg hadde nemlig ikke finere gjester enn at vi spyttet ut stenene underveis. Ha olivene oppi med sausen og hell alt over pastaen når den er ferdig kokt.
*Oppskriften er laget for O&CO 

mandag 22. mars 2010

Grønne bønner

Takket være 70-tallets ihjelkoking av grønnsaker, så er det flere grønnsaker jeg virkelig har måttet jobbe med for å like. Både brokkoli, rosenkål, blomkål og bønner fikk nemlig hard behandling i min barndom. Men når bønnene endelig flyttet seg fra dårlige opplevelser til noe godt, ja da var jeg ustoppelig. Jeg tror jeg kunne ha spist bønner hver eneste dag, enten til kjøtt eller fisk eller i salater. 
Som oftest så damper jeg dem bare, men i det siste har det blitt mye av den franske bistrovarianten, med litt tid i stekepannen sammen med litt hvitløk...
Damp eller kok bønnene i 3 minutter og ha dem over i iskaldt vann. Når bønnene er helt kalde, la vannet renne av. Gi dem deretter en rask tur i stekepanne, med olivenolje og finhakket hvitløk, slik at de blir varme igjen. 











onsdag 10. mars 2010

Tabbouleh

Bulgurgryn har en tendens til å bli oversett når jeg titter inn i skapet med tørrvarer. Jeg vet ikke hvorfor, men de blir iallefall stemoderlig behandlet hjemme hos meg. Her om dagen hadde jeg kjøkkenet mer eller mindre fullt av persille og mynte og da syntes jeg at jeg kunne høre burlurglasset rope, langt inne i skapet. Jeg åpnet skapdører, og ganske riktig. Bulgurglasset hadde karret seg frem, kravlet over spagettipakker og røde linser, kjempet seg over puylinser og sesamfrø - og stod der, med armene utslått og sa til meg "Nå er det vel min tur!"
Jeg kunne jo ikke nekte for at det var bulgurens tur og bulguren ville bli til tabbouleh - og da ble det slik. Altså bulgursalat med mynte og persille. En rett fra Midtøsten, som er fin alene som lunsj (kanskje med litt feta til), flott på et buffetbord og deilig til grillmat, enten det er fisk eller kjøtt.


Tabbouleh
(vi var tre sultne damer som hadde denne til lunsj på jobben, med et glass feta til) 

2,5 dl grov bulgur
5 dl vann
en bunt vårløk
cherrytomater
1/2 agurk
1 fedd hvitløk
saften av en sitron
1 neve finhakket flat persille
2 never finhakket mynte
salt & pepper
 4 ss olivenolje (jeg brukte Olivers & Cos olje med mynte, for mer intens myntesmak)


Kok bulgur etter henvisningen på pakken, eller som ris (dobbelt så mye vann som gryn). La bulguren avkjøles. Del tomatene i to, skjær vårløken fint, del agurken i to og skrap ut frøene, skjær den så i skiver, hvitløken finhakkes, det sammen gjør du med urtene. Ha grønnsakene i bollen med bulguren og hell over sitronsaft, olivenolje - smak til med salt og pepper. 

mandag 8. mars 2010

Food Inc.

Jeg hadde virkelig håpet at Food Inc. skulle dra iland en Oscar for beste dokumentarfilm i natt, men slik ble det ikke. Hadde filmen vunnet Oscar hadde kanskje norske kinosjefer funnet ut at de burde sette opp denne filmen på norske kinoer. Men nå må dere gjøre som meg, bestille filmen på nettet.*
Filmen tar utgangspunkt i den enorme endringen som har skjedd i amerikansk matproduksjonen de siste 50 årene. Samtidig som produksjonen har blitt veldig industrialisert, så har fortsatt mange mennesker romantiske tanker om hvordan mat blir til. Disse romantiske forestillingene blir knust i Food Inc. De største amerikanske matprodusentene lever nemlig etter følgende ord: Faster, fatter, bigger, cheaper!

Det er journalistene Eric Schlosser (forfatter av bøkene Fast Food Nation og Chew On This) og Michael Pollan (forfatter av blant annet The Omnivore's Dilemma: A Natural History of Four Meals og Food Rules: An Eater's Manual)  som er fortellerstemmene (og fagkonsulenter) i filmen.


Selv om alt er større og mer omfattende i USA er jeg helt sikker på at filmen kan gi norske forbrukere et innblikk i hvordan matproduksjon (og da spesielt kjøttproduksjon) kan havne på de skrå bredder, hvis profitt, stordriftsfordeler og effektivitet skal overskygge alt som lukter av kvalitet, miljøbevissthet, dyrevern eller arbeidervern.


Jo mer man kan produsere på minst mulig areal, jo bedre for de store produsentene. Bønder som prøver å stanse utviklingen og roe ned i forhold til de stadige økende produksjonskravene blir kuttet ut som leverandører - det blir også de som stiller opp for kamera og forteller om hvordan produksjonen foregår.  Amerikanske kyllinger slaktes i dag etter halve levetiden av det de gjorde for noen tiår siden - og slaktevekten er dobbelt så høy. Dette fører til at kyllingene nesten ikke kan gå. De har nemlig ikke benstruktur som klarer å vokse like raskt som det vekten øker - og beina klarer ikke å bære egen kropp.


Jeg anbefaler alle som er opptatt av matkvalitet å se filmen - og det viktigste lærdommen av filmen er at: 
Hver eneste gang du handler så leverer du en stemmeseddel på hva slags mat butikkene og produsentene skal satse på. Hvis du vil ha kvalitet og du betaler for kvalitet, ja da produserer de kvalitet.





*Filmen finnes kun i sone 1 på DVD - men den finnes på Blu-ray på Platekompaniet

torsdag 4. mars 2010

Søt marokkansk lammegryte med aprikoser

Jeg har veldig mange gode matminner fra Marokko og jeg blir aldri lei av marokkanske smaker. Så da jeg så ytrefilet av lam på butikken på lørdag fikk jeg akutt lyst til å lage en marokkansk gryte. "Lagde du gryte av det fine kjøttet?" spurte min kollega, ganske høyt, letterer sjokkert og veldig forundret, da jeg fortalte han om retten på i lunsjen på mandag. Det skal sies at han nylig gikk fra grytene som kokk, og at han stadig må forholde seg til mine spørsmål, oppringninger og undelige matspørsmål. Jeg tenkte ikke på at kjøttet jeg hadde kjøpt var for fint til å lage en gryterett. Kokken var lettere oppgitt over at jeg hadde kokt den gode kjøttet så lenge. Men det ble veldig godt - og selv hans ble overbevist om at det var verd det, når han bare fikk en smaksprøve. Jeg fikk det også for meg at jeg skulle bruke trykkokeren min, så kjøttet ble veldig mørt. Du kan selvsagt lage denne gryta uten trykkoker - du må bare bruke litt lengere tid enn det jeg gjorde.
Nå til grytene!


Søt marokkansk lammegryte med aprikoser
(til 2 personer)

300 gram ytrefilet av lam
2 rødløk
2 fedd hvitløk
1 appelsin (saften og revet skall)
1 boks tomater
2-3 dl vann
2 ts kanel
2 ts paprikapulver
1 terning oksebuljong
1 neve tørkede aprikoser
2 gulrøtter (staver)
1 neve skivede mandler
1 neve finhakket mynte

couscous


Skjær kjøttet i store terninger og brun det i panne. Ha kjøttet i en kjele (eller trykkkoker) og fortsett med å steke løk og hvitløk mørt i pannen. Ha løk og hvitløk i kjelen med kjøttet, og tilsett appelsinjuice, appelsinskall, tomatene, vann, kanel, paprika og buljongterningen. Kok opp, sett varmen ned og la alt sammen småkoke i en time (25 minutter med trykkoker).  Smak på en liten kjøttbit og sjekk at det begynner å bli ferdig. Tilsett aprikosene og gulrøtter og kok videre i 20 minutter (10 minutter i trykkoker). 
Før servering drysser du over skivede mandler og mynte. Serveres med couscous (gjerne kokt i appelsinjuice)
Det er mye sødme i denne gryta, både fra gulrøttene og aprikosen - det er kanskje uvant for noen, men vel verd et forsøk (som kokken selv sa)