Snapshots from Mexico

Sist helg lovet jeg noen flere bilder. Så denne helgen har jeg og Photoshop prøvd å ha det hyggelig sammen, men det er ikke lett. Det er helt på det rene at jeg foretrekker å lage mat fremfor å sette sammen bilder, men jeg har iallefall prøvd meg på noen collager. 

Club Med Food Blogger Camp 2010 - Ixtapa, Mexico

Foto: Matt Armendariz

Jeg begynner å komme meg nå! Den lange reisen, jetlagen, all den nye kunnskapen, alle inntrykkene og ikke minst, alle de nye vennskapene, har gjort at jeg måtte puste, tenke og reflektere i noen dager før jeg kunne skrive om denne turen.

Donna slapper av på stranden

Sist søndag kom jeg hjem fra en uke sammen med andre matbloggere på Club Med Ixtapa Pacific. Vi har hatt en fantastisk uke med workshoper i matfoto, matstyling, matskriving, multimedlia for blogger og "best practices" for matblogger. Foreleserne har vært noen av de mest suksessrike amerikanske matbloggere, som Elise Bauer som har bloggen Simply Recipes (som har godt over 150 000 lesere hver dag) og forfatter og blogger Michael Ruhlman som har skrevet en rekke bøker (både kokebøker og bøker om amerikansk gastronomi) Hans kone Donna har arbeidet som fotojournalist i 20 år og hun tar nå bildene på Michaels blogg.

Grunnen til at jeg endte opp i Mexico var et ønske om å få møte en matfotograf jeg har fulgt i et par år og som jeg liker veldig godt. Matt Armendariz fra Mattbites tar veldig gode matbilder og han er godt hjulpet av sin partner, matstylisten Adam Pearson. Matt gav oss et innblikk i hvordan han tenker når han skal lyssette til bildene sine og Adam gav oss triks om hvordan vi kan gjøre maten litt penere men likevel spiselig. Det er jo en kjent sak at endel stylister trikser så mye med maten at den faktisk ikke kan spises, men som deltids blogger har du verken tid, lyst eller råd til å lage mat for kameraet og så kaste maten. Maten skal spises!

Adam og Matt sørger for å få nok B-vitaminer

En formiddag fikk vi også høre hvordan bloggerne Jaden Hair fra Steamy Kitchen og legendariske David Lebovitz har arbeidet for å dytte det enorme bloggformatet inn mellom to permer og så ut som bøker.

Det var konstant kameraer, linser, stativer, Mac'er (og noen få PC'er) rundt oss. Her er Jaden i farta.

David håper på å få det beste bildet fra matstylingtimen. Oppe på kjøkkenbenken, rett ved den spiselige maten!

Jeg skal innrømme at som ufaglært skribent kan det være en utfordring og skrive godt og variert om mat. Noen ganger blir det litt for mye "godt, fantastisk og spennende", og det er jo ikke så veldig spennende (skjønner?)! Derfor var det veldig nyttig å få en forelesning med Dianne Jacob. Dianne har lang erfaring som redaktør og arbeider nå som foredragsholder og coach for matskribenter. Oppgaven vi fikk av henne var å skrive spennende, livlig og godt om Corn pops!

Dianne hjelper matskribenter til å skrive bedre og mer levende.

Den siste dagen var det klart for å lære om hvordan man kan variere bloggen sin mer ved hjelp av collager, grafisk design, spørreundersøkelser, livestream og ikke minst video. Todd og Diane er profesjonelle fotografer og sammen driver de mat-, reise- og hagebloggen White On Rice Couple. Under hele uken filmet de oss for å vise oss "hvor enkelt det er". Ja, ja, enkelt er det kanskje ikke, men fint ble det. Her kan du se den video som Todd og Diane lagde fra Club Med Food Blogger Camp.

From White On Rice Couple on Vimeo.

Diane og Todd sier at alt er lett. Jeg har brukt nesten hele helgen til å redigere bilder og slåss mot Photoshop for å lage en collage av all den deilige maten vi spise og alle de gode drinkene vi klarte å tylle i oss. Jeg kommer tilbake med en post til - da også med lenker til de andre deltakernes blogger. Foreløpig får dere kose dere med lenkene til alle forelesernes siden og blogger.

Livets store spørsmål

Sånn har utsikten min vært i dag. Sol, noen skyer og veldig, veldig varmt. Og når man ligger sånn og de eneste bekymringene man har er hvilken restaurant kan skal spise i, eller hva man skal plukke fra den deilige buffeten.... ja da må man jo tenke over livets store spørsmål.

Et viktig spørsmål for tiden er: Kan man virkelig bli lei av guacamole?

Svaret: NEI!

Fryser dere der hjemme?

Hei folkens. Jeg skjønner at det er kaldt hjemme i gamlelandet. Jeg kan meldte at det er ganske behagelig her i Ixtapa, ved den meksikanske stillehavskysten.

Jeg tar livet med ro og venter på at Food Blogger Camp skal begynne på lørdag. Jeg håper det blir en fin uke, men morsomme mennesker og mye ny kunnskap.

Ingen ting som en god bok og matchende is til!

Grapefrukt og en god bananmilkshake er god (og sunn) næring før en tur i bassenget. Tror det blir nok mat når alt starter på lørdag, så jeg holder hodet kaldt i møtet med buffeten her på Club Med Ixtapa.

Slottsaften i Den Blaa Sal, Baroniet Rosendal

Jeg er heldig! I sommer fikk jeg nemlig spise slottsmiddag i Den Blaa Sal på Baroniet Rosendal. Jeg var på jobbtur til Rosendal og på lørdagskvelden kledde vi oss opp til flott middag. Den Blaa Sal har ikke elektrisitet, så med en flott sommerkveld utenfor vinduene var det dekket opp og kun belyst med stearinlys i slottets andre etasje.

Det finnes flere spisesteder på baroniet; Thee- og Caffe Salongen, Rosendal Drivhus, Storakjøkenet på Rosendal Avlsgård og Den Blaa Sal. I Den Blaa Sal kan du ikke bestille et bord for noen få personer - det er nemlig kun for lukkede selskaper.

Jeg spiste ikke på noen av de andre stedene på baroniet, men hvis kjøkkensjefen også har en finger med i spillet på de andre stedene - regner jeg med at det smaker godt av maten der også.

Vi startet kvelden med et aperitif ute i hagen, før vi fikk omvisning i slottet fra 1600-tallet.

Baroniet har en stor og innholdsrik kjøkken- og urtehage, og de på kjøkkenet gjør det da kan for å benytte egenproduksjonen til matlagingen. Jeg ruslet rundt i kjøkkenhagen etter middagen og skal innrømme at den var penere, større og mer villig enn min lille hageflekk. Det var iallefall masse inspirasjon å hente for Lekkermunns småskalaproduksjon.

Vår slottsmiddag bestod av

forrett

frisk salat med italienske spekepølser

muskat- og blomkålsuppe med hvit trøffelolje

hovedrett

ovnsbakt salmalaks med hvitløkskremet saus, chilibakt scampi, asparges, urtestekte poteter og blomkål- og pastinakkpuré

dessert

sitronterte servert med jordbærsalat, sitronsorbet og salt lakrisskum (hmmmmmm)

Forretten er snart klar

Jeg har kun en ting å utsette på middagen vi fikk: jeg satt ved det bordet som fikk hovedretten til sist. Det begynte å ta litt vel lang tid og vi merket en stadig sterkere svidd lukt fra kjøkkenet. Det varte og det rakk med våre tallerkener. Og når vi fikk den var våre scampi svidd og vonde. Enten steker man nye, eller så dropper man å legge ødelagt mat på tallerkenen.

For en lakrisfreak som meg, var det fantastisk med salt lakrisskum til sitronterten.

Jeg vil anbefale dere alle en tur til Rosendal - hvis man først er i Bergen er det kun en liten båttur fra Bergen (hurtigbåten bruker en og en halv time fra Flesland - og den går flere ganger om dagen)

Håholmen havstuer - Averøy (Atlanterhavsveien)

Så var sommerferien over og hverdagen tilbake. Jeg har spist flere gode steder i Norge i sommer og tenkte jeg skulle dele noen av disse stedene med dere. Jeg avslutten mine arbeidsdager før ferien med et møte i Molde. Min hyggelige kollega der i byen hadde lagt opp en fin kveldstur for meg slik at jeg fikk sett litt av områdene rundt Molde.

I stålende vær satte vi kursen utover mot Atlanterhavsveien. I det vi kom ut til Averøya stoppet vi bilen og hoppet på en skyssbåt som tok oss ut til Håholmen havstuer. Et fantastisk overnattingssted med både pub, kro og restaurant. Dette fiskeværet er en perle og jeg skulle gjerne ha overnattet, men hotellrommet i Molde var allerede betalt for. Men nå vet jeg iallefall om stedet til neste gang jeg er i området.

Vi valgte å spise i Restaurant Ytterbrygge - og det var deilig mat. Vi spiste fiskesuppe til forrett og til hoverrett valgte vi begge væreierenes klippfiskrygg med ertepuré, rotgrønnsaker, stekt bacon og mandelpotetstappe. Det var himmelsk godt - og den største posjonen mat jeg noen sinne har fått. Men, selv om hoverretten var stor klarte vi jammen meg en posjon med jordbær og fløte til dessert. God service og flott havutsikt fra bordet hadde vi også.

Jeg anbefaler stedet på det varmeste.

Ladurée - Paris

Det mangler ikke på luksus og gode steder i Paris, og kanskje er Ladurée nesten en klisje. Likevel syntes jeg stedet er vel verd et besøk. Stikk gjerne innom for en kopp te og noen å spise i tiden mellom lunsj og en sen middag. Titt på de gamle, flotte franske madammene, de rike japanerne og alle de små hundene.

Ladurée ble etablert i 1862 og har flere utsalg i Paris. Det opprinnelige bakeriet la på Rue Royale, hvor det fortsatt er både utsalg og café i dag. Hver dag strekker det seg en lang kø gjennom lokalet, noen ganger langt ut på gaten. 

Det er selvsagt stedets macaron som er verd besøket. Ingrediensene er få; melis, sukker, malte mandler og eggehvite. I tillegg blir de smakssatt med alle tenkelige ting. Noen klassiske smaker finnes hele tiden, i tillegg finnes det "kolleksjoner" av smaker som kommer ut i perioder av året. Sist jeg har innom tok jeg med meg en boks med 14 mini macaron, vakre var de og raskt forsvant de (på jobben min). Når sant skal sies, jeg var i grunnen heldig som fikk tatt et bilde før de ble borte.

Maille - Paris

Franske Maille er vel mest kjent for sin klassiske Dijon sennep, men hvis du tar turen til Mailles' butikk (6 place de la Madeleine) vil du se at utvalget er betydelig større enn det vi kjenner i Norge. Mens de flotte, franske damene kommer innom for å få refill på sine sennepskrukker i keramikk, kan vi turister handle glass med både klassikere og rare sesongvarer. I fjor gjorde jeg stor lykke med en sennep med tørkede aprikoser & curry og en med fiken & koriander. I år har jeg prøvd en med roquefort (til rødt kjøtt) og en med sitron og harissa (til de arabiske merguezpølsene)

Jeg har også i mange år brukt Maille sine eddiker - og utvalget med eddiker er også stort i butikken. Butikken ligger sentralt, like ved metrostasjonene Concorde og Madeleine.

24 timer i Paris

Jeg skal innrømme at jeg er heldig. Jeg har en venn som jobber i SAS, og med ujevne mellomrom får han et 24-timers stopp i Paris. I år, som i fjor, fikk han dette stoppet på bursdagen sin. Og i år, som ifjor, fikk jeg være med på dette stoppet. Man kan nesten bli matt av å ha så kort tid i en så fantastisk by, men det er bare å senke skuldrene og tenke at man bare skal nyte, og ikke stresse. 

Turen startet bra, jeg ble oppgradert til businessklasse og før klokken var 11.30 sist onsdag hadde jeg et glass med Champagne i hånden. 

Vi hadde fått anbefalt restauranten Georges, på toppen av Centre Georges-Pompidou, og dit gikk vi med en gang min venn hadde fått av seg uniformen. Med fantastisk utsikt utover hele byen var det et flott sted for et glass med bursdagsbobler. Ryktene skal ha det til at maten er uforholdsmessig dyr, men et glass med champagne hadde vi råd til.  

Etter et glass på byens tak, satte vi kursen mot et par butikker som skulle besøkes. (Jeg skal komme tilbake til disse litt senere). På kvelden var vi invitert hjem til en venninne på middag. I taxien på vei til Alex så jeg den ene gode matbutikken eller den andre, og da det viste seg at vi måtte en tur ut i Rue des Martyrs for å handle noen småting, så jeg mitt snitt til å ta en tur ned til en fiskebutikk. Jeg fikk lyst til å kjøpe med noen østers.

Jeg er ikke verdens største østerselsker, mer fordi jeg stadig prøver å forstå fasinasjonen og pasjonen for disse skalldyrene hadde jeg lyst til å kjøpe med noen hjem. Og siden Oslo er ikke akuratt byen å finne ut av dette mysteriet, tenkte jeg at Paris var den rette byen for videre undersøkelser. Planen var at jeg selv skulle kjøpe med noen få østers vi kunne prøve. Vertinnen mente imidlertid at hun skulle betale, og som seg hør og bør i Frankrike - så kjøper man et dusin!  Jeg har aldri vært borti mer "kjøttfulle" østers. Jeg var nesten i sjokk når jeg åpnet toppen og så hvor store de var. Som sagt, jeg jobber med saken når det gjelder østers, men der satt jeg; med en fransk vertinne som syntes østers var motbydelig, hennes franske venn som ikke lenger spiste østers (etter en matforgiftning), min norske venn som aldri hadde smakt østers og som med et vrengt ansikt gav opp etter to forsøk - og det var ti enorme østers igjen til meg. For å si det sånn, det var godt det var nok Champagne.

Innsatsen på østersfronten ble tilslutt belønnet med en deilig dose med franske jordbær. 

Etter noen timer søvn var det på'n igjen. Vi hadde pick-up fra hotellet klokken 12, så det var bare å stå tidlig opp. Allerede kl. 0800 var jeg på plass for å spise frokost med en gammel venn fra Aix. Den franske frokosten er sjelden veldig avansert, en kaffe og en croissant er det som skal til.  

Før tiden rant ut hadde jeg handlet med meg godt over 20 kilo med mat. Oster, kjøtt, sennep, sjokolade, årets første asparges, and og til og med kondernsert, sukret melk på tube (som en fransk venn i Norge ønsket seg). Det er utrolig hva man får til på 24 timer! Men jeg må jeg snart tilbake og få med meg den kulturen jeg valgte bort denne gangen.

Bisous Foudil

Istanbul Balik Restaurant - Istanbul

Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg fikk jeg ikke så mye tid i Istanbul, men mat måtte vi jo ha - og fredag kveld var vi på Istanbul Balik og spiste. 

Byen har en naturlig tredeling grunnet Bosphorosstredet (som deler byen i to kontinenter) og "fjorden" Golden Horn som skiller gamlebyen (med Sultanahmet og Basar-området) med Beyoglu. Over sundet Golden Horn finnes det to bruer og restauranten ligger faktisk ganske snedig plassert under Galata-broen. Stemningen på stedet minnet meg veldig om hektiske franske brasserier - god service men samtidig veldig hektisk. Kelnerne løp mellom bordene, men de var samtlig svært tilstedetværende. Det var stappe fullt på fredag og mange av gjestene så ut til å være lokale gjesten og ikke turister. Det fantes kjøtt på menyen, men dette var virkelig et fiskested. I tillegg til informasjonen i menyen ble et enormt brett med dagens utvalg av fersk fisk båret frem til bordene - og flere av fisken kunne kun bestilles hvis man var flere sammen.

 

Vi var mange sammen, så 8 av oss bestilte turbot (piggvar). Man kunne bestille all fisk stekt i panne, kokt, bakt, grillet eller saltbakt. Til forrett spiste jeg nydelige grillede kongereker med hvitløk og tomatsaus. Sjekk hva som følger med fisken, kanskje vil du trenge en eller annen side-order i tillegg.

Vinkartet bestod i hovedsak av tyrkiske viner - og vi drakk en helt grei Sarafin 2007 Chardonnay. Utenlandske viner var forholdsvis dyre, så det var i grunnen morsomt å drikke det "hjemmelagde".

Utsikten fra restauranten er flott på kvelden og flere av byen utallige moskeer lyser opp byen på kveldstid. Du kan også skimte utallige fiskesnører fra alle de som står oppå Galata-broen og prøver fiskelykken. Kan anbefaler (også her er giftemål tilgjengelig - som i Sharm el-Sheikh)

Smaken av Istanbuls gater

Min fravær de siste dagene skyldes at jeg har vært ute på tur. Jeg har hatt fantastiske, men kalde dager i Istanbul. Det ble dessverre alt for liten tid, men jeg håper jeg snart får anledning til å reise tilbake til Istanbul. Med kun to hele dager (og jobbseminar og et obligatorisk hammambesøk) var det litt begrenset hva jeg fikk til. Men her er noe inntrykk fra Istanbuls gater. En restaurantanbefaling kommer i morgen.

raske hender og enda raskere terninger i et av byens mange gateslag i backgammon

varm mais med salt og ristede kastanjer ble solgt overalt - 5-6 kroner for en mais

pannekaker med sukker, honning og sitron....

.....og pannekakedamen, med stor ro og et godt smil

granatepler brukes til juice eller te

et sunt alternativ - med ferdig skrellede gulrøtter

dessertene er i overkant søte og klissete for min del, men litt baklava i basaren ble det likevel

simit - søtlig og godt hvitt brød med sesamfrø

Lemongrass - Malmø

Jeg vet ikke hvor mange av dere som løper ned spisestedene i Malmø, men byen er en spenennede perle bare en halvtimes togtur fra København. Jeg var der i slutten av november - og sammen med gode venner var jeg ute og spiste på Lemongrass - en restaurant som i følge seg selv byr på asian fusion cooking. Jeg vil anbefale bordbestilling, da det er fullt kjør der hele tiden - og spesielt i helgene. 

Når vi satte oss ned så vi at alle rundt oss satt med innbydende drinker og vi fikk lyst på en drink vi også. Vi ba om drinkmenyen, men det fantes ikke. Vi fikk beskjed om å fortelle hva vi likte; fruktig, søtt, surt, sterkt osv - og så kom det deilige drinker på bordet. Vi var alle veldig fornøyde med bartenderens valg (også den gravide som drakk alkoholfritt). 

For min del så var det så mye spennende på menyen at jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg skulle spise, jeg valgte derfor Lemongrass Tasting Menu til 315,- svenske (forrett og hovedrett)

Til forrett fikk jeg curry satay chiken, wonton, tartar av tunfisk og smørfisk og en grønn papayasalat - alt velsmakende og godt.

Til hovedrett fikk jeg andebryst og en fritert biffkjøtt. Det føltes litt undelig med konsistens på biffkjøttet til å begynne med, men det var godt og spennede, og ganske søtt da det var glasert med søt chilisaus.

Jeg kunne ha valgt en meny som også hadde dessert, men jeg var ikke så lysten på menyens sjokolade-crème brûlée. Så til dessert valgte jeg tre slag sorbet etter kokkens valg, også den velsmakende. Servicen var veldig bra og det var god stemning og stappefullt når vi dro hjem for å sløve på sofaen. 

Åååå - jeg merker at jeg vil tilbake til Lemongrass når jeg skriver dette her. Jeg gleder meg til neste gang, da med baby med i følget.

Kjære Sara & Simon. Lykke til med de siste ukene. Stor klem fra Oslo.

Ut i Sharm El-Sheikh - Egypt

Jeg ble virkelig advart før jeg reiste til Sharm El-Sheikh for to uker siden. "Det er ingen gode steder å spise, men de har jo Mc Donalds og Hard Rock Café, så du kan jo spise der" Så det var uten særlige forventninger på matfronten at jeg reiste nedover. Men jeg man melde tilbake at det faktisk går an å spise god mat i Sharm. Du må bare overse de som skal rope eller dra deg inn på et sted mens de sier; norsk? svenska? english? fiskeboller!

Sinai Star Seafood

gamlebyen

Denne restauranten har vært i Sharm siden tidlig 80-tallet. Og hadde jeg gått forbi den ville jeg aldri gått inn, men jeg ble invitert med av et ektepar fra Kairo og dette var deres favorittsted i Sharm siden 80-tallet. Siden jeg var med folk som kjente stedet fikk jeg aldri sett noen meny, det ble bare bestilt en smakebit av det meste på menyen. Det var grillet fisk, blåskjell, kalemari, scampi og sjøkreps. Det hele ble servert med brød, salater, dipper og en smakstilsatt ris som brukes til sjømat. 

Det var helt fantastisk godt og det var enorme mengder med mat. Interiørmessig føltes det som om jeg satt i en kjip kantine (fra 80-tallet) med altfor sterkt lys, men hva gjør vel det når maten er så smakfull og selskapet så interessant, hyggelig og morsomt. (Hello to you Salma and Sherif - thanks for taking us to Sinai Star. It was a wonderful evening. Kisses from Oslo)

 

Kokaï

Ghazala Beach - Naama Bay

Dette stedet hadde både kinesisk mat og japansk teppanyaki. Det var endel ganske ordinær og kjedelig kinesisk smørjemat, MEN helt klart verd et besøk var en forrett for to (med vårruller, kyllingvinger og friterte schampi) og kokkens crispy duck (himmelsk god)

Fairuz

Naama center - Naama Bay

Det var ikke mange steder hvor mat ble definert som egyptisk, men det var mange steder som serverte mat definert som midtøstenspesialiteter eller som libanesisk mat. Og det er vel også endel av disse rettene som dominerer det egyptiske kjøkkenet. Et av disse stedene var Fairuz (som også har en restaurant i Malaga og fire i London). Stedet hadde i stor grad spesialisert seg på meze og grillet kjøtt. Deilig, godt og god service (og muligheter for giftemål)

Pomodoro

Camel hotel - Naama Bay

Camel Hotel ligger midt i hovedgata inne i Naama Bay og det var stappefullt på alle deres serveringssteder hver eneste kveld. Dette er et hotel med egen dykkeskole og flere gode spisesteder, både til lunsj og middag. Deres tandoorirestauarnt fikk vi ikke engang bord på, det var fullt (med reservasjoner og venting) hver kveld, men vi fikk bord på Pomodoro som er deres italienske restaurant. Deilig mat, god service og gode stoler til å synke ned i. 

Generelt om å spise i Sharm: Prisene er selvsagt mye lavere enn hjemme, men på alle de egentlige lave prisene (som man lett tenker er 1:1, men som er 1:1,2) legges det på en skatt på 10% og så en ny skatt på 12%. Men likevel er det billig. Viner fra Europa er stort sett ganske dyre, men man får billige viner fra Egypt og Libanon. Det egyptiske ølet det selges mest av er Stella.