tirsdag 16. februar 2010

Fransk purre- og potetsuppe (Vichysoissesuppe)

Noen ganger smaker man noe godt og så bruker man år på å finne igjen smaken. Jeg har i flere år prøvd å finne igjen smaken på en god suppe jeg fikk servert for mange år siden. Problemet har vært at jeg ikke har husket hvilken suppe det var. Her om dagen satt jeg og leste i en kokebok som jeg liker veldig godt, Mat og drikke skrevet av Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen (her kan du bla i boken), og da gikk det opp for meg. Jeg må ha hoppet over denne siden tidligere, for plutselig husket jeg igjen suppen fra lenge siden. Og det var altså en fransk purre- og potetsuppe jeg hadde smakt. Så da var det jo bare å sette i gang på kjøkkenet. Suppen levde opp til både mine gamle minner og nye forventninger.  


Vichysoissesuppe*
(til fire personer)

250 gram purre (bruk kun det hvite)
250 gram mandelpoteter
smør
1,3 liter vann
4 dl fløte
1 timiankvast
1 laurbærblad
nykvernet sort pepper
selerislat
salt
olivenolje
8 skiver parmaskinke eller annen god spekeskinke**


* Oppskriften er gjengitt med tillatelse fra forlaget Press


Fres det hvite fra purren i smør. Skrell potetene og skjær dem i terninger. Tilsett poteter, timian og laurbær til purren, hell over vannet og la det hele koke i 30-40 minutter, til alt er mørt. Tilsett fløten og kok opp igjen. Smak til med salt, pepper og sellerisalt. Fjern laurbærbladet og timianen før du kjører suppen i en food processor - slik at suppen blir jevn. La suppen avkjøles før du setter den i kjøleskapet til den er kald. Bland gjerne litt olivenolje i hver suppeskål før servering.


**I boken er suppen servert med parmaskinke, i tillegg til at det grønne fra purren som blir smørstekt. Jeg serverte derimot suppen med strimler av rå Salma-laks og det var veldig godt. 





4 kommentarer:

Leila sa...

Mmm...denne må prøves - takk for oppskrift!

Uten å late som jeg er ekspert på området, så vil jeg likevel nevne at det skal være overflødig å be forlaget om tillatelse å kunne gjengi en oppskrift. Det finnes ikke copyright på oppskrifter (har det blitt meg fortalt av noen som kan det)), men det er jo selvsagt god cotume å nevne opphavspersonen - men altså ikke en plikt.
Med den fine omtalen kokeboken der oppskriften sto fikk her, så burde de jo bare være glad for reklamen;-) Takk for kokeboktips, forresten!

Lekkermunn sa...

Leila: Jeg har vært litt usikker på det der, men jeg ser ingen grunn til å ikke spørre forlaget. En ting er om jeg endrer såpass mye på en oppskrift at den blir annerledes, men i dette tilfellet ønsket jeg rett og slett å gjengi den slik den står i boken og da syntes jeg det var ryddig. Jeg har selv opplevd at andre bloggere har kopiert mine oppskrifter OG min personlige tekst ordrett (innledning og tips underveis) og det gjorde meg såpass sur at jeg iallefall vil holde min sti ren :-) Jeg kan jo spørre han jeg snakket med på forlaget om hva de tenker om dette her. Boken kan iallefall anbefales.

Leila sa...

Ooo...gjør folk virkelig sånt altså? Utrolig.
Jeg kan skjønne at du ville spørre, det er jo bare ryddig - og særlig når det er fra en såpass ny bok. Men jeg tenker at å ha det som en fast regel kan gjøre ting rimelig komplisert, jeg vet i alle fall at flere av kokebøkene i min hylle enten er så gamle/små og ukjente, eller nettopp store og utenlandske slik at det å i det hele tatt få et svar fra noen kunne blitt en rimelig strevsom affære...;-)
Jeg har også sett at andre proffe matskribenter (f.eks. Andreas Viestad, David Lebovitz) bruker andres oppskrifter like mye som sine egne, men at de da gjør et poeng av det i teksten, forteller litt rundt osv. Men nå vet jo ikke jeg om de har spurt formelt på forhånd i kulissene;-)

Wenche R sa...

Herlige oppskrifter for meg som liker alt og alltid er sulten!:-D Dette ga mersmak...;-)