tirsdag 22. desember 2009

Parmesankjeks



Vi er på vei inn i en høytid som preges av god mat, sosialt samvær og kanskje litt ekstra i glasset. Disse små parmesankjeksene er gode til en aperitif, gjerne et glass Champagne. Du kan godt lage de dagen før de skal serveres. Du kan også lage ferdig pølser av deig, som du fryser ned og tar opp og steker ferdig rett før gjestene kommer.


Parmesankjeks

100 gram parmesan
100 gram smør
120-150 gram hvetemel
litt pepper




Sett ovnen på 180 grader. Ha parmesan i en foodprocessor og kjør det til det er fint malt. Bland så inn smør, hvetemel og litt nykvernet pepper. Reguler mengden av hvetemel slik at deigen ikke blir altfor fet og klissete. Rull så ut pølser av deigen og del pølsene opp i ca 2 cm lange biter. Legg kjeksbitene på et bakepapir og stek dem i 10-14 minutter. Pass på dem og ta de ut får de begynner å få en fin gylden farge. Avkjøles på rist.


fredag 11. desember 2009

Tøff mat - Jan Vardøen

Den enorme strømmen av kokebøker som pirrer meg og min lommebok har avtatt. Det går nå lang tid mellom hver gang jeg finner en kokebok jeg virkelig har lyst på. Kokebokpornoens tid er sterkt på hell og det er kanskje like greit. For ti år siden kom det så ut så mange kokebøker at en matinteressert stakkar ble både frustrert og ruinert. Denne høsten har det imidlertid kommet en perle av en kokebok og det er Jan Vardøens Tøff mat - Pølser og øl



I tillegg til at boken er full av oppskrifter, så gir den deg også gode tips, øl- og pølsehistorie og fakta. Tusenkunstneren på Grünerløkka har jammen meg tatt bildene selv også. Jeg for min del gjorde meg i grunnen ferdig med øldrikkingen i russetiden, men dette boken har gitt meg lysten tilbake. Jeg vil både drikke øl og kokkerere med øl. Boken er veldig ujålete og verd sin vekt i gode pølser. Maten er rustikk og ser veldig god ut. Jeg har sjekket at kjøttkverna funker og nå skal det snart kjøper tarmer.

Jeg prøvde meg forresten på blåskjelloppskriften med bayer på søndag. Det ble godt og fikk en fin sødme som du ikke får med vin.


tirsdag 8. desember 2009

Jeg har vært i himmelen!

Klokken er altfor mye, jeg er veldig mett og ganske full. Men jeg har endelig vært på Bagatelle og spist stjernemat. Det var rett og slett himmelsk. Rapport følger senere denne uken. Nå må det soves, fordøyes og drømmes. Om basilikumis! God natt.


Michelinmannen passer på Bagatelles to stjerner på kjøkkenet.

mandag 7. desember 2009

Moghrabiah

Moghrabiah er navnet. Eller stor couscous. Eller perlecouscous. Jeg har ikke sett disse i Norge, men jeg har heller ikke sett etter dem, siden jeg fant disse i Sverige i sommer. I motsetning til vanlig couscous, som skal svelle i riktig mengde vann, skal disse koke i mye vann og så heller du bare av det vannet som er til overs. Mye enklere. Jeg lagde denne salaten til et stort buffetbord i går. Det er ingen mendgeforhold i denne oppskriften. Ta mye av det du liker, enten det er bakte tomater eller søt, stekt løk.

Moghrabiahsalat

store couscous
grønnsaksbuljong
løk
cherrytomater
salt & pepper
sukker
olivenolje
smør
timian
flat persille

Denne salaten lager i tre operasjoner. Først bakte jeg tomatene (og det gjorde jeg kvelden før de skulle brukes). Sett ovnen på 275 grader. Del cherrytomater i to og legg dem i en ildfast form med snittsiden opp. Ha pepper, salt, litt sukker, olivenolje og litt finhakket timian på tomatene. Sett tomatene i ovnen og skru av varmen. La tomatene stå i ovnen natten over.

Så er det klart for å koke de store couscousperlene. Kok opp grønnsaksbuljong og ha i couscousen. Kokes i 20 minutter. Hell av vannet og bland litt smør i couscousen. Sett disse til siden. Og sett i gang med løken.....

Skjær løk i ringer og stek den på middels varme, med olivenolje, til de begynner å mørnes godt. Ha litt sukker på løken og stek videre i noen minutter til.
Bland sammen tomatene, couscousen og løken. Ha litt hakket persille over til slutt. Noen operasjoner ble det, men så ble det også veldig godt. Og da var det jo verd det.



onsdag 2. desember 2009

Surdegsbröd - Martin Johansson

"Att baka med surdeg är hur enkelt som helst - och samtidig världens mysterium"

Etter å ha fulgt den fantastiske brødbloggen
Pain de Martin i lengere tid, var gleden stor da jeg fant boken til Martin Johansson i postkassen min. Boken Surdegsbröd er et resultat av iherdig blogging. Oppskriftene er i tillegg testbakt av en rekke av bloggens leserne. Som fast leser av bloggen har jeg i lang tid visst at en bok stod til heving, og boken følger opp alt jeg liker ved bloggen. I tillegg til oppskriftene, svarer Martin på de fleste spørsmål du måtte ha om surdeigsbaking.




Jeg har sjelden lest en blogg som vitner om større innlevelse, pågangsmot eller nysgjerrighet for brødbaking. Martin tester og tester, og han forteller om ting som ikke fungerer. I tillegg syntes jeg han er god på det som er det viktigste arbeidet med en surdeig, og det er ikke å lage den, men det er å ta vare på den deigen man har satt. En surdeig kan nemlig leve i årevis hvis man passer ordentlig godt på den.

Selv har jeg for det meste dårlig erfaring med langvarige surdeigsprosjekter. Ofte er jeg ikke hjemme i tilstrekkelig mange dager til å få pleiet den som jeg skal. Men nå er jeg i gang. På søndag satte jeg en starten på en surdeig, og i dag tidlig stod jeg og blandet vann og rugmel inn i starteren som ble satt i helgen. Forhåpentligvis kan jeg lage brød til helgen.

Boken finnes kun på svensk, men det er jo ingen hindring. Du kan kjøpe den her.