tirsdag 25. november 2008

Jeg klikker snart

Siden jeg ankom Pers hotell på Gol i 14-tiden har jeg forsøkt å laste ned bilder til en bloggpost, men nettet er mildt sagt ustabilt her. Jeg skal forsøke igjen, men det kan hende at jeg skal konsentrere meg om politikk og LO Stats representantskapsmøte og kartellkonferanse i noen dager. Mentalt er jeg allerede godt i gang med planleggingen av Lekkermunns juleforberedelseskalender, i tillegg til at jeg visualiserer morgendagens plyndring av stedets isbar. 

mandag 24. november 2008

Sjokolademousse

Det er veldig sjelden jeg holder meg til en oppskrift, jeg trekker fra og legger til, prøver noe annet, mer av dette, mindre av noe annet. Når jeg så denne oppskriften i Nigella Lawsons bok Nigella Express fant jeg ut at jeg for en gang skyld skulle følge oppskriften på alle punkter. Det hevdes at oppskriften er til 4-6 personer, men jeg syntes denne er så kraftig at den burde holde til 8. Det blir ikke veldig mye på hver person, men allerede da jeg satte tennene i den første biten merket jeg at jeg raskt kom til å bli mett (og kanskje litt uvel) - selv om jeg både liker søte desserter og ikke minst sjokoloade. Dette er viktelig fast-food. Du lager den på ti minutter. Neste gang vil jeg ha litt revet appelsinskall i den - får å få den litt friskere.

Nigellas sjokolademousse

150 gram mimimarshmellows
50 gram smør
250 gram mørk sjokolade
0,6 dl nylig kokt vann
3 dl fløte
1 ts vaniljeekstrakt

Ha marshmellows, smør, hakket sjokolade og vann i en kjele. Varm forskitig opp, slik at alt smelter. Rør av og til. Pisk opp fløten, rør inn vaniljeekstrakt og bland så kremen inn i sjokolademassen (som du har kjølt litt ned). Når du har en jevn masse har du over en en bolle eller i posjonsformer. La moussen stå avkjølt i kjøleskapet et par timer.

 

fredag 21. november 2008

Årets Tordenblogg

På nettsiden Tordenbloggen foregår det for tiden en kåring av årets Tordenblogg - og jeg er en av de nominerte. Lordag (i ti-tiden) skal jeg i ilden og da kan man stemme på de åtte bloggene i "min" første pulje.
Avsteminingen varer i ca et døgn - og hvis du syntes jeg er verd en stemme - så stem gjerne i vei. Man stemmer i skjemaet, i tillegg kan man stemme i kommentarfeltet under skjemaet. Kommentarstemmer gleder visstnok overdommeren:-)

Jeg ønsker dere alle en fin helg fra København og Malmo.

Les trois cochons - København

Jeg innrømmer det med en gang, jeg har gjort slett bloggearbeid de siste dagene. Etter feriedagene mine var det noe hektiske dager på jobb, så var det jobb i Berlin og bare utespising. Nå sitter jeg på et hotelrom i København og jeg er uten kjøkken igjen. Neste uke er der fire dager på hotell igjen! Så dere får leve med en restaurantanbefaling denne gangen. Fersk er den iallefall. Jeg blogger fra hotellsenga og middagen ble fortært i går kveld.
Først kan dere jo få se hvordan utsikten var fra hotelrommet mitt i går kveld. Jeg bor endelig og for først gang på SAS Royal i København - og med rom i 16. etasje og med utsikt til tivoliets julemarked kunne jeg ikke klage på utsikten fra rommet.



Jeg er veldig glad i København og selv om jeg ikke får vært her så ofte som jeg vil er jeg stadig innom AOK (Alt om København) sine hjemmesider. Der har det ikke vært mulig å unngå all omtalen som Copenhagen Food Company - cofoco - har fått i det siste. De driver flere restauranter og gourmet take-away og de har fått mye god omtale. Derfor var det i går kveld ikke tvil om at jeg måtte prøve et av deres steder. Men en aldri så liten hang til det franske tenkte jeg at Les trois cochons (De tre grisene) var stedet for meg. Det er ikke en stor meny du blir presentert for, men det som var på menyen var bra. Forretten og desserten er allerede valgt for deg, mens du selv har tre valg på hovedretten. En trerettes koster 275 danske kroner.
Vi starten med et glass Kir Royal og koste oss i de fine, men ganske så uhøytidelige lokalene. På menyen stor det at forretten var en selection d'hors-oeuvres selon l'humeur du chef og i går kveld har kokken i humør til en quiche med spinat og ricotta, en blomkålspuré med blancerte blomkål og krabbe og en kålpølse med pære-choucrute (surkål) og sennep fra Alsace. Veldig godt alt sammen og hyggelig at man deler maten fra felles skåler og fat.
Til hovedrett hadde vi tre valg; laks med blåskjell, fennikel og Pernod, andeconfit med rødkål og svisker eller entrecôte med foie gras, jordskokker og portvinssaus. Vi gikk for entrecôten som gav et påslag på 50 kroner per pers. Overraskende nok var det kun to av de seks rødvinene på vinkartet som var franske, så dermed la vi 350 nye danske kroner på regningen med en 2004 Châteauneuf-du-Pape, Vignoble Fabre, Mont-Redon. Men den var verd hver krone. Hovedretten kom i rikelig mon og det var godt ettersom det var litt for mye fett på kjøttet for min smak. Men tilbehøret var nydelig og kjøttet var smakfullt og gåseleveren god.




Så var valget om vi skulle gå rett på desserten eller ta en rask tur innom osteverden. Vi slo til med ost og dermed hadde vi igjen lagt 50 nye kroner på regningen. Vi fikk en Brie de melon, en Langre og en Bleu d'Auvergne. Deilige oster servert med ristet rugbrød med havsalt, marinerte abrikoser med mandelflak og deilige hjemlagte kjeks.




Desserten stor heller ikke spesifisert på menyen og også den var trolig styrt av kokkens humør. Jeg tror kokken var i ordentlig Lekkermunnhumør og desserten ble i grunnen høydepunktet for min del. Vi fikk kardemommeis, den beste Crème brûlée jeg har spist (og jeg har spist mange) og en clafoutis med krisebær. Det ble en deilig avslutning på en hyggelig kveld, men godt selskap og god service. Jeg har forsøkt å få bord på cofocos Vespa på lørdag, men det ser ikke så lovende ut foreløpig. Det er helt fullt. Alle restaurantene har gode nettsider for nettbooking og du får opp alle ledige tider for bord når du søker på en dato.

tirsdag 18. november 2008

Tid for en takk

Det er igjen tid for å takke snille venner som kommer hjem fra det store utland med spiselige gaver til meg. 
Jeg har fått mørk sjokolade med roseblader fra Berlin og  jeg har fått cognacdynket Christmas pudding og matblader fra England. Og fra Japan har det kommer grønn Matcha-te fra Tokyo (jeg skal forsøke å lage is av denne teen), røkt soyasaus og kokebok. 
J, M, F og C - jeg neier og takker fra Berlin.  

  



 

mandag 17. november 2008

Deilig hermetikk

Jeg skal love dere at jeg ikke er noen stor hermetikkfan, men det er jo en ting man ikke kan nevkte seg selv - og det er hermetisert andeconfit. Confit er en gammel konserveringsmetode hvor kjøtt først blir gnitt inn med salt, så lagt til å hvile før det blir kokt i sitt eget fett. For oss som ikke har nær tilgang til ender og deres fett er de store hermetikkboksene en velsignelse. Spesielt nå på vinteren syntes jeg dette er deilig mat. I min familie har jeg innført andeconfit som middag på lille julaften. Det er to grunner til dette, for det første er det raskt å lage og for det andre så setter det en god standard for resten av resten av julens fettinntak. Man kommer godt i gang, for å si det sånn. Du får andeconfit (Confit de canard) på Smart, Ultra og Centra. 

Jeg spiser som regel anda med ovnebakte rotgrønnsaker og en salat. I helgen så brukte jeg gulrøtter, poteter, sellerirot og persillerot. Skrell grønnsakene og skjær de i jevnstore båter eller staver. Ha grønnsakene i en ildfast form, ha nykvernet pepper og salt over og bland i flere skjeer med andefett fra boksen. Stek grønnsakene i ca 30 minutter på 200 grader - ta så formen ut og legg andestykkene på toppen av grønnsakene. Bruk en kniv og skrap av så mye som mylig av fettet på kjøttet, men kast det ikke. Stek videre i 10 minutter. Server med en grønn salat med vinaigrette


fredag 14. november 2008

Knasende dessert

Hvis du skal ha gjester og allerede er på hæla med forrett og hovedrett - ja det er da du skal ty til denne enkle og deilige desserten. Lag (eller kjøp) vaniljeis og strø denne blaningen over. Best er i grunnen restene når de stivner helt og du sitter halvbrisen på kjøkkenet og skjærer de siste nøttene ut av formen med en kniv etter at gjestene har gått. 

Stekte pekannøtter
(per pers)

1 neve pekannøtter
2 ss flytende honning
2 ss revet hvit sjokolade

Ha nøttene i hendene og knus de lett. Det er fint med mest hele nøtter og litt knuste, det er iallefall ingen grunn til å legge nøttene på fjøla og hakke i stykker. Ha nøttene i en ildfast form. Helt over så mye honning at du med hendene dekker nøttene godt. Ha revet sjokolade over og rør den litt inn i nøttene. Stekes i ca. 20 minutter på 220 grader. Et par ganger i løpet av steketiden rører du litt rundt i formen. Du kan evt. sette ovnen over på grill et par minutter på slutten og sette formen helt oppunder ovnstaket. Server med vaniljeis.

 
Takk til Sara i Malmø for første servering av denne desserten. Jeg gleder meg til neste helg:-)

onsdag 12. november 2008

Lasagne

I forlengelsen av mitt forrige innlegg vil jeg slå et slag for mat som er lettlaget, fra bunnen og som du kan lage mye av og fryse ned. Sist jeg lagde lasagne, brukte jeg to kilo kjøttdeig. Dette holdt til et valgvake med 6 voksne, to middager til bestemor og bestefar, en middag til fire voksne + fire middager i fryseren til meg. Det er ikke dårlig - eller hur?

Jeg skal innrømme at det ikke finnes en fast oppskrift på dette her, jeg tror aldri at jeg har laget to like lasagne, men denne ble veldig god - med lang koketid og rødvin.

Lasagne
(til mange - se over)

2 kilo kjøttdeig
3 store løk
6 fedd hvitløk
4 stilker stangselleri
2 gulrøtter
2 persillerøtter
salt&pepper
2 bokser med hakkede tomater
2 store glass tomatpuré
1 rød chilli
1 flaske rødvin

Saus
100 gram smør
100 gram hvetemel
1 1/2 l H-melk
litt revet muskatnøtt

Pastaplater

Ost
(jeg hadde Västerbottenost og Norvegia i fryseren)

Med slike mengder tar det litt tid med stekingen. Jeg setter en stor jerngryte på benken, setter på Puccini (Messa di Gloria) på full guffe og steker litt og litt i olivenolje. Alt går innom stekepanna - kjøtt og alle grønnsakene. Jeg salter og peprer underveis. Og så går det fortløpende i gryta, hvor tomater, tomatpuré og vinen venter. Når alt er i den sorte gryte - lar jeg den koke opp før jeg lar den putre i en time. Imens kan du rydde opp og lage den hvite sausen.
Smelt smøret i en kjele før du rører inn melet. Ha litt og litt melk i slik at sausen tykner. Smak til med litt revet muskatnøtt. Du kan evt. ha litt revet ost i den hvite sausen også.

Smak til kjøttsausen med evt. mer salt og pepper. Hvis du lager middager til å fryse ned er det bare å lage i størst mulig form og heller fryse ned mindre enkeltposjoner i folie.
Start med et lag kjøtt, så lasagneplater og til slutt den hvite sausen. Fortsett til du nærmer deg kanten av formen din. Avslutt med et kjøttlag og så ost.
Stek den på 200 grader i ca. 30 minutter. Nå har du enten middag til mange venner - eller mange gode middager til deg selv.



tirsdag 11. november 2008

Den hemmelige kokken - Mats-Eric Nilsson

En fredag for snart en måned siden kjørte A-magasinet og D2 samme sak, nemlig om moderne matproduksjon. Dette skjedde i forbindelse med utgivelsen av boken Den hemmelige kokken av den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson. Da jeg leste de to artikkelene fikk jeg følelsen at dette kom til å bli en bok som måtte forandre meg - og at den burde forandre mange andre mennesker også. Jeg gikk på jakt etter boken allerede samme dag, men det gikk noen dager før boken var i bokhandlerne. Allerede den helgen, før jeg fikk tak i boken, hadde jeg store problemer med å gå i matbutikken uten å føle meg frustret og forvirret. Og jeg skal love dere at det har ikke blitt bedre etter at jeg nå har lest hele boken.

Nilsson begynte å jobbe med dette stoffet da han for noen år siden oppdaget at pistasjeis ikke inneholder spor av pistasjnøtter, men faktisk får sin farge av spinat! Siden har han arbeidet seg gjennom en rekke ingredienslister og sjekket hvordan moderne matproduksjon har utviklet seg. Det er jo ikke det at jeg ikke har visst at det finnes tilsettingsstoffer i mat, men i det omfanget som blir beskrevet, det er nesten ikke til å tro. Noen ganger når jeg leser bøker av denne typen kan jeg sitte igjen med en følelse av at virkeligheten sikkert ikke er så ille som en eller annen "fanatisk" forfatter hevder. Men jeg føler at denne boken er høyst troverdig og det skremmer meg. Jeg kan heller ikke tro at det er noen forskjeller mellom Sverige og Norge - og følgelig kan Nilssons svenske virkelighet fint overføres til Norge.

Noen av tingene som blir tatt opp i boken er
  • omfanget av tilsettingsstoffer (blant annet aroma og fargestoffer)
  • brødproduksjon
  • bruken av smaksforsterkere (E621 Mononatriumglutatat)
  • lettprodukter
  • den manglende forskningen på virkningene av den "tilsetningscocktailen" vi får i oss
  • produksjonen av matvarer som liksom skal være laget etter tradisjonelle eller hjemmelagede metoder.

Jeg kunne sikkert vært mer konkret og gitt dere eksempler fra boka, men jeg vil at dere skal lese den selv. Det er den verd hvis du er interessert i mat, matproduksjon og helse.

Jeg har blitt så satt ut av boken at jeg nevner den hver gang jeg får anledning og den vanligste kommentaren jeg får av folk er "jammen, da kan vi jo ikke spise noen ting da!". Jo vi kan det, men spørsmålet burde vel heller være om vi bare skal akseptere at det er slik. I Sverige har flere produsenter endret ingredienssammensetningene i sine produkter etter at boken kom ut i Sverige. Noen har gjort den av egen fri vilje, andre har gjort det etter forbrukerpress. Det samme har skjedd etter liknende bokutgivelser i Storbritannia. Men kommer det til å skje i Norge? Neppe. Jeg tro vi er altfor bevisstløse i forhold til hva vi spiser. Og vi har det for godt. Men jeg skal gjerne innrømme nederlaget hvis det plutselig reiser seg en stor og sterk norsk forbrukerbevegelse som vil at matprodusentene skal ta en gjennomgang av bruken av tilsetningsstoffer.
Noen vil kanskje hevde at jeg er en matsnobb som i det hele tatt bryr meg om dette - men jeg mener at vi har helt mistet fokus på hva maten skal gjøre for oss. Det skal jo ikke lenger ta tid å lage mat. Og nei, jeg har ikke tre sure og sultne barn som skal ha mat med en gang man kommer hjem. Men jeg mener likevel at det kun tar deg noen minutter ekstra å lage en middag fra bunnen av, med ferske råvarer som du vet ikke inneholder tilsetningsstoffer. Har vi virkelig så dårlig tid at vi ikke kan spandere 30 minutter på en familiemiddag, selv om det "bare" er en hverdag? Er vi kanskje for dårlige til å planlegge våre innkjøp og vår matlaging? Hvis man kommer så sent hjem at man ikke "rekker" å lage mat fra bunnen av så blander man sammen noe fra et glass eller en boks. Et glass fullt av E'er. Lag større posjoner, putt i fryseren, planlegg innkjøpene, gjør noe kvalt kvelden før. Ikke vet jeg, men jeg er sikker på at det er mange som kan kutte sterkt den på de produktene som ikke er rent.

Det er kanskje ikke uten grunn at et glass med pastasaus kan holde seg i et år i romtemperatur eller at endel mat er blitt så billig at det umulig kan være "ekte" vare i produktet du kjøper?

I D2-saken hevder Toro sin produksutviklingssjef at grunnen til at det ikke finnes eggeplomme i Toros bernaisesaus er at den nå kan spiser av folk som er allergiske for eggeplomer. Det er en fin kommentar. Hvis man ikke har eggeplome i en bernaise så har man kanskje ikke en bernaise? Kanskje Toro kunne laget et ordentlig produkt (i den grad du kan kalle en posesaus ordentlig) og så kunne eggeplommeallergikere spise en annen saus. La oss lage en kyllingssuppe uten kylling sånn at fjærfreallergikere kan spise den! Kanskje handler det mer om at det er enklere og ikke minst billigere for en matprodusent å hoppe over eller minske mengden av ordentlige og dyrere råvarer enn at de virkelig bryr seg om noen allergikere.

Er det noen av dere som har lest boken? Og eventuelt gjort noen med det? Jeg har ryddet i skap og kjøpeskap og har ikke kjøpt et lettprodukt siden jeg leste ferdig boken. Og jeg ville gjerne spre budskapet, så det er nok noen som får denne boken til jul.

Maten i Mosambik er økologisk, uten tilsetningsstoffer og nærodlet, men det er vel kanskje et lite stykke å gå når det gjelder dyretransport? Denne geita "kjørte" foran meg fra Xai-Xai til Maputo. I 100km/t og i høljende regn.

mandag 10. november 2008

Scampi med koriander og lime

Da var det slutt på den korte ferien og jeg kan konstatere at november slett ikke er den beste måneden å vise frem Oslo på! Disse scampiene kom på bordet i helgen - som en av flere retter på en buffet. Scampi er rask og lett mat - det eneste som krever litt arbeid er rensingen. Kun en gang har jeg prøvd meg på de scampiene som er ferdig renset og kokt - og det gjør jeg ikke igjen. Jeg foretrekker de rå med skall - så renser jeg de heller selv. 


Scampi med vårløk og koriander

scampi
vårløk
fersk koriander
hvitløk
saft av lime
sesamolje

Det er enkle og rene smaker som kommer frem i denne rette. Rens scampiene og la de ligge en times tid i sesamolje og hakket hvitløk. Stek de så i varm panne med litt olivenolje. Ha vårløken i pannen det siste minutter. Legg de over på et fat og klipp koriander over før du gir de en dusj av limesaft. 



onsdag 5. november 2008

Kort ferie

Den blir ikke lang, ferien. Men jeg skal ha tre dager etterlengtet ferie og jeg lar også Lekkermunn hvile ut uken. Besøk fra Mosambik, tre konserter på Oslo World Music Festival og champagne i kjøleskapet. Hvem har sagt at man må reise bort for å ha ferie? 

Klokken henger der ennå - selv om toget har sluttet å gå fra togstasjonen i Maputo, Mosambik

tirsdag 4. november 2008

Dansk ribbe med kinesisk vri

Helt siden tidlig barndom har min familie vennskapelig blitt fôret av en dansk familie. På 70-tallet kom de kjørende med tommevis av dansk hermetikk, leverpostei og dansk kirsebærvin (som min søster og jeg tidlig fikk smaken på). De siste årene har vi fått, i tillegg til kirebærvinen (som ikke går av moten), kandiserte fioler og agurk! Jeg har aldri skjønt hvorfor det hver gang har dukket opp agurk. En til mamma, en til søsteren min og en til meg. 
Forbauselsen var derfor stor da jeg for noen uker siden leste om "Shopping week-end i Oslo" i den danske damebladet ALT. Det stod det nemlig at Oslo var verd en tur selv om agurken er så dyr! Vi har altså blitt utsatt for Blom-familiens lokale Marshall-hjelp. Gi familien Ødegård agurker! Danskene mener tydeligvis at norske agurker er altfor dyre. Agurk er den kjipeste grønnsaken jeg vet om - så jeg kjøper aldri agurk selv. Men er den virkelig så mye dyrere enn andre grønnsaker? Er det verd en biltur fra Danmark? Ikke vet jeg. Jeg vet iallefall om mange ting i en dansk matvarebutikk jeg er mer lysten på en agurker.
 
Men, men. Denne agurkhistorien var i grunnen bare for å fortelle at jeg lagte ribbe i helgen. En ribbe som i sommer kom med bil fra Danmark til Norge sammen med, ja - en agurk. Det var tidlig august og det føltes ikke helt riktig med ribbe, så jeg la den i fryseren. Men når vinterdekkene måtte frem i helgen følte jeg at det var på tide å fri fryseren for dette danske kjøttstykket. Jeg hadde nylig fått en pose med five spice (kinesisk blandingskrydder som tydligvis kan inneholde litt forskjellig, men som ofte har  blant annet kanel, ingefær, nellik og stjerneanis i seg)  av kusinen min og  jeg fant ut at jeg skulle prøve den til ribba. 

Dansk ribbe med kinesisk vri

et stykke ribbe
brunt sukker
five spicekrydder
salt &pepper

Hvis svoret ikke er rutet tar du en kriv og skjærer ruter eller striper i svoren. Bland sammen sukker, five spice og salt & pepper og gni det godt inn i svoren. Bruk begge hendene og få det gnidd helt inn i kjøttet. Jeg tok også litt krudder i bunnen av formen. Stek ribben med svorsiden opp - og avslutt med noen minutter under grillelementet i ovnen din. 
Jeg serverte ribba med grønne bønner og en mos av søtpotet, rødløk, smør og koriander.