torsdag 30. april 2009

Ladurée - Paris

Det mangler ikke på luksus og gode steder i Paris, og kanskje er Ladurée nesten en klisje. Likevel syntes jeg stedet er vel verd et besøk. Stikk gjerne innom for en kopp te og noen å spise i tiden mellom lunsj og en sen middag. Titt på de gamle, flotte franske madammene, de rike japanerne og alle de små hundene.
Ladurée ble etablert i 1862 og har flere utsalg i Paris. Det opprinnelige bakeriet la på Rue Royale, hvor det fortsatt er både utsalg og café i dag. Hver dag strekker det seg en lang kø gjennom lokalet, noen ganger langt ut på gaten. 
Det er selvsagt stedets macaron som er verd besøket. Ingrediensene er få; melis, sukker, malte mandler og eggehvite. I tillegg blir de smakssatt med alle tenkelige ting. Noen klassiske smaker finnes hele tiden, i tillegg finnes det "kolleksjoner" av smaker som kommer ut i perioder av året. Sist jeg har innom tok jeg med meg en boks med 14 mini macaron, vakre var de og raskt forsvant de (på jobben min). Når sant skal sies, jeg var i grunnen heldig som fikk tatt et bilde før de ble borte.


tirsdag 28. april 2009

Marokkansk kylling

Det begynner å bli en stund siden jeg var på Smak '09, men jeg spiser fortsatt av varene jeg fikk med meg hjem derfra. Fra Stange fikk jeg med meg kraft, sauser og noen pakker med kyllinglår. I helgen gikk de siste lårene (som har ligget i fryseren). Siden jeg nylig har fått påfyll med krydder fra Fes i Marokko ble det kylling med marokkanske smaker. Jeg hadde bare salat ved siden av, så jeg brukte to lår per person.


Marokkansk kylling
(per pers)
2 kyllinglår (Stange)
1 ts malt koriander
1 klype chilifrø
1/2 ts sennepspulver
1 ts malt paprika
1 ts spisskummin
1 ss flytende honning
1-2 ss olivenolje
saften av 1/2 sitron
fersk koriander


Sett ovnen på 200 grader. Ha de tørre krydderene i en middels varm og tørr panne, og rist de i ca et minutt. Ha så krydderet i en bolle med honningen, oljen og sitronsaften. Ha litt olje i pannen og stek kyllinglårene i noen minutter, slik at de får en fin farge på skinnsiden. Ha lårene over i en ildfast form og hell krydderblandingen over. Ha gjerne noen sitronbåter i formen også. Stek kyllingen i ca. 50 minutter. Ta gjerne formen ut av ovnen et par ganger i løpet av stektiden og bruk en pensel til å få krydderet til å sitte på lårene. Jeg satte ovnen opp på grill (250 grader) i ca to minutter på slutten av steketiden. Ha nyhakket fersk koriander over før servering.


mandag 27. april 2009

Pasta med Roquefort og valnøtter






Da jeg vandret rundt i matbutikkene i Paris i forrige uke kom jeg på både den ene og andre retten jeg spiste som student i Frankrike. En slager var pasta med roquefort. Raskt og billig, det viktigste for en fattig student. Smaken av muggost måtte vi bare vende oss til. Jeg kan ikke huske å ha sett mye fullkornspasta i min studietid, men jeg brukte den nå og det var godt til den sterke ostesmaken.


Pasta med  Roquefort og valnøtter

Et stykke Roquefort (eller annen blå muggost)
crème fraîche
valnøtter


Ta et stykke Roquefort og mos det med en gaffel. I en kjele varmer du opp crème fraîche. Ha i osten og så velger du selv om du smelter osten hel eller bare la den bli så varm at du beholder bitene. Bland med pasta og ha valnøtter over. En rask middag som frigjorde tid til å studere (eller drikke rosévin).



torsdag 23. april 2009

Kokosis

Jeg begynner å skimte litt grønt på noen trær og temperaturer stiger sakte, men sikkert. Fordelen med det er at det igjen er klart for issesong. Hvis du liker is, og ikke allerede har en ismaskin, så vet jeg hva du burde kjøpe deg. Du trenger ikke lenger mange hundrelappene for en helt grei ismaskin, husk bare at du må ha nok plass i fryseren, slik at du får satt isbollen på kjøling. 
Denne kokosisen fikk jeg servert i påsken - og det lille hintet av lime gjorde den mye friskere enn jeg hadde forventet meg.

Kokosis

1 beger kremfløte
1 boks kokosmelk
1 vaniljestang
70 gram sukker
2 eggeplommer
saften av en lime

Snitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha vaniljefrøene i en kjele sammen med fløten, kokosmelken og sukkeret. Varm det opp slik at sukkeret løses opp. Bland inn eggeplommene og saften av lime - og ha blandingen i en ismaskin. Når konsistensen er riktig har du isen over i en plastboks, og har den i fryseren til servering. Server med limebåter (som gjerne presses over isen ved servering)


tirsdag 21. april 2009

Maille - Paris




Franske Maille er vel mest kjent for sin klassiske Dijon sennep, men hvis du tar turen til Mailles' butikk (6 place de la Madeleine) vil du se at utvalget er betydelig større enn det vi kjenner i Norge. Mens de flotte, franske damene kommer innom for å få refill på sine sennepskrukker i keramikk, kan vi turister handle glass med både klassikere og rare sesongvarer. I fjor gjorde jeg stor lykke med en sennep med tørkede aprikoser & curry og en med fiken & koriander. I år har jeg prøvd en med roquefort (til rødt kjøtt) og en med sitron og harissa (til de arabiske merguezpølsene)
Jeg har også i mange år brukt Maille sine eddiker - og utvalget med eddiker er også stort i butikken. Butikken ligger sentralt, like ved metrostasjonene Concorde og Madeleine.


mandag 20. april 2009

24 timer i Paris

Jeg skal innrømme at jeg er heldig. Jeg har en venn som jobber i SAS, og med ujevne mellomrom får han et 24-timers stopp i Paris. I år, som i fjor, fikk han dette stoppet på bursdagen sin. Og i år, som ifjor, fikk jeg være med på dette stoppet. Man kan nesten bli matt av å ha så kort tid i en så fantastisk by, men det er bare å senke skuldrene og tenke at man bare skal nyte, og ikke stresse. 
Turen startet bra, jeg ble oppgradert til businessklasse og før klokken var 11.30 sist onsdag hadde jeg et glass med Champagne i hånden. 





Vi hadde fått anbefalt restauranten Georges, på toppen av Centre Georges-Pompidou, og dit gikk vi med en gang min venn hadde fått av seg uniformen. Med fantastisk utsikt utover hele byen var det et flott sted for et glass med bursdagsbobler. Ryktene skal ha det til at maten er uforholdsmessig dyr, men et glass med champagne hadde vi råd til.  






Etter et glass på byens tak, satte vi kursen mot et par butikker som skulle besøkes. (Jeg skal komme tilbake til disse litt senere). På kvelden var vi invitert hjem til en venninne på middag. I taxien på vei til Alex så jeg den ene gode matbutikken eller den andre, og da det viste seg at vi måtte en tur ut i Rue des Martyrs for å handle noen småting, så jeg mitt snitt til å ta en tur ned til en fiskebutikk. Jeg fikk lyst til å kjøpe med noen østers.





Jeg er ikke verdens største østerselsker, mer fordi jeg stadig prøver å forstå fasinasjonen og pasjonen for disse skalldyrene hadde jeg lyst til å kjøpe med noen hjem. Og siden Oslo er ikke akuratt byen å finne ut av dette mysteriet, tenkte jeg at Paris var den rette byen for videre undersøkelser. Planen var at jeg selv skulle kjøpe med noen få østers vi kunne prøve. Vertinnen mente imidlertid at hun skulle betale, og som seg hør og bør i Frankrike - så kjøper man et dusin!  Jeg har aldri vært borti mer "kjøttfulle" østers. Jeg var nesten i sjokk når jeg åpnet toppen og så hvor store de var. Som sagt, jeg jobber med saken når det gjelder østers, men der satt jeg; med en fransk vertinne som syntes østers var motbydelig, hennes franske venn som ikke lenger spiste østers (etter en matforgiftning), min norske venn som aldri hadde smakt østers og som med et vrengt ansikt gav opp etter to forsøk - og det var ti enorme østers igjen til meg. For å si det sånn, det var godt det var nok Champagne.




Innsatsen på østersfronten ble tilslutt belønnet med en deilig dose med franske jordbær. 





Etter noen timer søvn var det på'n igjen. Vi hadde pick-up fra hotellet klokken 12, så det var bare å stå tidlig opp. Allerede kl. 0800 var jeg på plass for å spise frokost med en gammel venn fra Aix. Den franske frokosten er sjelden veldig avansert, en kaffe og en croissant er det som skal til.  





Før tiden rant ut hadde jeg handlet med meg godt over 20 kilo med mat. Oster, kjøtt, sennep, sjokolade, årets første asparges, and og til og med kondernsert, sukret melk på tube (som en fransk venn i Norge ønsket seg). Det er utrolig hva man får til på 24 timer! Men jeg må jeg snart tilbake og få med meg den kulturen jeg valgte bort denne gangen.



Bisous Foudil

torsdag 16. april 2009

Så godt som hjemmelaget syltetøy

Med liten fryser og stor matinteresse er ønskene om nedfrysninger betydelig flere enn den reelle plassen til nedfrysninger. Derfor prioriterer jeg ikke lenger store mengder med frosne bær. I mine glade kollektivtider kjøpte jeg tre kasser med jordbær hver sommer, og sørget dermed for at vi alle hadde frysetøy nok til høsten og vinteren. Nå har jeg rett og slett ikke plass. Nå har jeg funnet rørte jordbær i kjøledisken på Smart Club. De rørte bærene kommer fra Lisa syltetøy - og de lager rørte varianter av jordbær, bringebær, blåbær og tyttebær.
Innholdet i mitt glass forsvant i betryggende tid før best-før-datoen. Smaken var frisk og nesten like god som min hjemmelagde. Hvis du har den over i en egen skål, og i tillegg liker å lyve, ja da kan du sikkert komme unna med å si at du ha laget dette selv. Altså et syltetøy for min mor, som lyver på seg både det ene og det andre på kjøkkenet. 
Hvis du lager en kraftig sjokoladekake, kan dette være en frisk jordbærsaus ved siden av...eller over litt vaniljeis....eller rett fra skjeen.....ut av glasset.


onsdag 15. april 2009

Pasta vongole

Det var en lørdag for noen uker siden og jeg var ute på østersjakt. Selvsagt fikk jeg ikke tak i østers, men jeg kjøpte med meg en kilo med hjerteskjell. Jeg hadde ingen plan om hva jeg skulle lage, men jeg minnes en sterk karbohunger som raskt fikk meg inn på tanken om pasta. Jeg tok det jeg hadde i kjøleskapet og lagde meg en god pastarett (som på dette tidspunkt var navnløs).
Uken etter kjøpte jeg to matblader, svenske Elle mat och vin og danske Gastro, og da fikk jammen meg retten et navn. Jeg hadde tydeligvis vært veldig "tidsriktig" og laget en pasta vongole. Begge de innkjøpte bladene hadde nemlig hver sin oppskrift i siste nummer. 

pasta vongole

hjerteskjell
vårløk
hvitløk
rød chili
flat persille
olivenolje
litt tørr hvitvin

Vask og rens skjellene. Kast de som er åpne eller har skadet skallet. Varm opp en kjele og ha i olivenolje, vårløk, hvitløk og chili. Fres dette i et par minutter før du har oppi hvitvinen og hjerteskjellene. Sett lokk på kjelen og gi den noen kraftige rist. Når skjellene har åpnet seg, heller du av kraften - og blander skjellene med nykokt pasta. Ha litt olivenolje og nyhakket persille over. Er det noen sak?


tirsdag 14. april 2009

Plateau de Fruits de Mer - Brasserie France

Jeg forsvant brått før påske, men nå er jeg tilbake i byen og igjen klar for innsats. Ferien har vært preget av masse mat, endel vin og enorme mengder med søvn. Late dager på Hvaler og utflukt til Sverige. Deilig har det vært. 
Sammen med en venninne startet jeg imidlertid påskeferien på Brasserie France. Jeg har skrevet om stedet flere ganger og har du ikke vært der ennå, så er det bare å bestille bord  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spist på BF, og med store øyne, sett andre få servert det store stativet med sjømat. Så i påsken bestilte vi det endelig. Husk at Plateau de Fruits de Mer må bestilles minimum en dag før du skal spise på Brasserie France. 
Du får to etasjer med sjømat og hvis du ikke er høyere enn jeg og A er, ja da må du se på ditt følge gjennom sjøkreps og andre godsaker. Men det er det verd. Måltidet består av østers, råmarinerte kamskjell, sjøkreps, krabbe, kongekrabbe, reker og dampede blåskjell. Mummmm - det er ikke noe annet å si. Prisen er 550,- per pers, kanskje litt heftig til en hverdags-tur-ut, men fint for en feiring (som for eksempel starten på påsken). Men det skal sies at vi ikke hadde klart en skje med dessert, og vi var ordentlig mette da vi seilet ut i vårnatten med kir og en god riesling innabords. 
Som vanlig var det fantastisk service og god stemning. Som bonus fikk vi draget på to karer på over 80 år. For første gang har jeg en liten ting å utsette på BF; jeg syntes kokken burde sjekke hvor kraftig olivenoljen som kamskjellene marineres i, er. Oljen tok helt knekken på den sarte smaken av rå kamskjell. Ellers, veldig bra, som vanlig!


onsdag 1. april 2009

Kaffistova - Bondeheimen, Oslo

For noen uker siden skulle jeg treffe en tidligere kollega til en arbeidsmiddag. Vi har jobbet sammen på et prosjekt og vårt redesignede blad var endelig kommet fra trykkeriet. Mannen er sogning, målmann, grafisk designer og prest og når han får velge spisested - ja da blir det Kaffistova.
Jeg skal innrømme at jeg i grunnen var litt fornøyd med det valget, ettersom jeg aldri har spist der før. Jeg har jo gått forbi stedet i årevis, men aldri hatt den nødvendlige lysten til å åpne døren. Vi møttes på et torsdag, torsdag er fast raspeballdag på Kaffistova og jeg hadde aldri smakt raspeball, så jeg spise raspeball.
Tja, hva skal jeg si. Heftige saker, servert med kålrabistappe, salt lammebog, evangerkorv og baconfett. Det skulle fulgt med en sofa.
Kaffistova gir meg litt følelsen av en kantine, men det var hyggelig likevel. Og denne torsdagsseansen var tydeligvis populær. Mens jeg satt glad og fornøyd med min mat stod den 40 stykker i raspeballkø foran disken. Hvis du vil ha tradisjosnkost er dette stedet - og jeg tror jeg skal prøve meg igjen snart, jeg har nemlig heller aldri smakt flesk & duppe - og det serveres på tirsdager. Onsdager er det erter, kjøtt og flesk. Og i helgen er det rømmegrøt.

Signe maten!


Superkraft

Tidligere i vinter var jeg på Smak '09 og der fikk jeg med meg poser fulle av spennende og gode varer. Et av produktene jeg fikk med meg var Stange sin nye, ferske kyllingkraft. Jeg drakk den varm i glass da jeg var på messen - og den var veldig god.
Dette er jo en genial måte for Stange å utnytte kyllingskrogene på og så er det jo praktisk for oss som ikke har fryserkapasitet til å la tallrike krafter ligge i fryseren til enhver tid. Og det er ingen tilsetningsstoffer i kraften - hurra! Jeg skal innrømme at jeg slet litt med å finne den igjen i butikkene når jeg trengte kraften på lørdag, men til slutt fant jeg den på Centra. Hverken Smart, 2 x Meny eller 2 x Ultra hadde kraften på lørdag.

Jeg brukte kraften til en sopprisotto, men den kan selvsagt brukes som base til sauser, i supper, til andre typer risotto eller kanskje til couscousen. Hovedmengden av væske til lørdagens risotto kom fra Stanges kyllingkraft, men jeg hadde også hvitvin og væsken fra mine forvellede kantareller i. Først freste jeg sjalottløk i smør, så hadde jeg i risen, så begynte den møysommelige prosessen med å tilsette litt og litt av kokende varm kraft. Jeg avsluttet med smør og revet parmesan. Og kantarellene sprøstekte jeg og hadde i risottoen rett før servering.

Veldig godt, og så minnet det meg om at jeg må plukke ennå mer sopp kommende høst enn jeg gjorde sist høst. Det er kanskje litt tidlig å tenke på høsten allerede? Da kan man jo heller tenke på at snart kommer aspargesen og da er det klart for risotto igjen...