Artisjokker

Der jeg vokste opp bodde den en fransk dame, Michele. Vi var ofte hos henne og spiste middager. Det var nok endel ting jeg ikke var så veldig interessert i å spise på den tiden, men jeg husker det likevel godt. Det kom rare grønnsaker på bordet og så satt de voksne og sugde i seg et eller annet jeg ikke forstod hva var. Jeg har imidlertid tatt til vettet med årene, men jeg skal innrømme at det har gått mest i hermetiserte artisjokkhjerter og ikke i ferske artisjokker. Derfor kjøpte jeg med meg noen artisjokker hjem fra Paris for noen uker siden og de ble tilbredt på enkleste måte. 

Kokte artisjokker

Skjær av stilkene, slik at de kan stå støt på benken. Bryt av de nederste bladene. Hvis du skal gjøre mange klare, er det lurt om du legger de ferdige i en bolle med sitronvann, ellers blir de raskt mørke. 

Kok opp en stor kjele med lettsaltet vann. Når det koker slipper du artisjokkene nedi. Kokes i 25-50 minutter, avhengig av størrelse. Mine var stoooooore og de kokte nærmere en time. 

Sånn ser det ut når du har spiste deg nesten inn til hjertet - nesten som en orkidé.

Dette var ikke noe eksklusiv "bare spise artisjokkhjertet-spising". Du drar av et og et blad på artisjokken, den nederste delen av hvert blad er mykt og saftig og har et kjøtt som du suger i deg - dypp gjerne bladene i litt aïoli. 

Rester fra de fornøydes bord