Lakseburgere

Det kan kanskje høres ut som om det er et ork å lage fiskeburgere, men dette er virkelig er superrask middag. Start med å sette over risen og innen risen er ferdig, er resten ferdig også. Jeg fikk fem passe store burgere (hva nå det betyr) ut av min fisk - så jeg hadde til en middag og en lunsj. Du får bare justere de andre ingrediensene etter hvor mye fisk du bruker.

Lakseburgere

250 gram laksefilet

en bit ingefær

en god neve med koriander

1 ts sambal oelek eller rød currypaste

1 ts soysaus

pepper

søt chilisaus

Ha ingefær og koriander i foodprocessor. Kjør det så det blir ganske fint, før du også har oppi fisken, chilisausen og soysausen. Kjør til du får en "fiskedeig". Lag burgere og stek de i en god olivenolje. Server med ris og en søt chilisaus.

Eplemos

Endelig bugner det av norske epler, både i butikker og i hager. Jeg brukte søndagen til å lage noen beger med eplemos. Så nå kan jeg hente frem høstsmak når som helst i løpet av vinteren. Du trenger ikke en enorm eplehage for å lage litt eplemos , så du kan godt kjøpte litt i en butikk. Jeg fikk meg fire beger eplemos av en kilo epler fra en kollegas hage.

Eplemos med vanilje

1 kg epler

1 dl vann

1/2 vaniljestang

ca 300 gram sukker per kilo mos

Skrell eplene og fjern kjernene. Del eplene i småbiter og ha dem i en kjele. Hell på vannet. Sett på lokket og la eplene koke opp på svak varme. Rør av og til. Del vaniljestangen på langs og ha vaniljefrøene i kjelen. Når eplene er helt møre moser du eplene. Jeg brukte en grov potetstapper, fordi jeg gjerne ville ha noen litt større biter med. Hvis du vil ha masen helt fin, bruker du en tettere stapper eller en foodprocessor. Ha mosen på en vekt og finn ut hvor mye sukker du skal i. Jeg hadde 250 gram i min mos, som veide 850 gram. Rør sukkeret inn i mosen og la den avkjøles før du har den i beger og fryser den ned.

Morten Schakenda om boller, brød og tilfeldigheter fra Bakeriet i Lom

For endel år siden var jeg med på et arrangement i regi av Slow Food Oslo. Vi skulle tilbringe kvelden på Åpent bakeri og få høre innlegg om brødbaking og gamle bakerovner. Jeg husker at jeg stusset i det jeg kom inn i lokalet. Jeg så nemlig Morten Schakenda - og jeg var sikker på at han var landslagskokk og ikke baker. Men Morten hadde hopper at kokkekarusellen han, og startet i lære hos gutta på Åpent bakeri. Han ville lære seg den edle kunsten å bake ordenlige brød!

Etter endt læretid i Oslo pakket mannen med seg kone og barn og startet Bakeriet i Lom. Og for et sted det er. Jeg har foreløpig bare vært der to ganger, men det er et fantastisk sted - og jeg vil oppfordre alle som er på vei fordi; stopp, kjøp et brød, kjøp ennå flere kanelsnurrer og spis en blings.

Nå har mannen endelig kommet med bakebok. Jeg har brukt de siste kveldene på å lese meg gjennom hele boken, jeg har til og med lest hver eneste oppskrift. Og nå skal jeg i gang igjen. Det er noen år siden jeg forsøkte meg på surdeigsbaking sist - og det gikk ikke veldig bra. Først brukte jeg 5-6 dager på å lage surdeigen og siden jeg hadde så mye surdeig, delte jeg med en kollega og en tante. Vi tok hver vår oppskrift fra Åpent bakeri sin bakebok og skulle rapportere om hvordan det gikk. Min tante kunne fortelle at hun fikk kjempefine brød. Min kollega, som selv baker alt sitt brød, hadde aldri fått finere brød. Og så var det meg da. De brødene jeg forsøkte på ble vel de dårligste brødene jeg noen sinne hadde bakt. Ikke hevet de og de har så harde at jeg er sikker på at jeg kunne ha drept en stor og sterk mann med bare en skalk.

Jeg er helt sikker på at det ikke var Åpent bakeri sin skyld, det var min skyld. Men jeg mistet iallefall lysten på den tidkrevende surdeigen. Men nå er lysten tilbake - og den er stor. Jeg gleder meg til å bake meg gjennom oppskriftene til Morten Schakenda.

Foto: Aschehoug

I tillegg til å være en fin bakebok, er det fine små portretter med lokale produsenter i Lom - og ikke minst; en god realitetsorientering for sånne som meg, som drømmer om å flytte på landet og gjøre noe lurt... Det er mye hardt arbeid og slit. Men når det blir så bra som Bakeriet i Lom, så tenker jeg at det er verd strevet. Med så mye trist, industribakt brød er det flott at folk som Schakenda tar seg tid til å lage skikkelig brød.

Og husk, brødbaking tar tid, men det er jo stort sett tid du kan bruke til noe annet. Du må bare være hjemme, slik at du kan godsnakke litt med deigen mens den hever. Det er det som tar tid.

Indisk kikertgryte

Til tross for at verden det siste året har opplevd en finanskrise, er det stadig flere mennesker som opplever økt velstand. To store nasjoner, Kina og India, får en stadig større middelklasse, og disse menneskene ønsker seg bedre mat enn det de spiste før. Det finnes derfor stadig flere mennesker som har anledning til å ha kjøtt til middag. Økende kjøttprodusjon er ekstremt ressusrkrevende og forskere er bekymret for at jorden ikke har kapasitet til å gi oss alle så mye kjøtt som vi vil ha. Jo mer kjøtt som skal produseres, jo mer av dyrkbare områder går følgelig til produsjon av dyrefôr istedenfor matproduksjon til mennesker. Derfor oppfordrer forskere folk i den vestlige verden til å kutte ut et kjøttmåltid i uken. Kanskje denne vegetarretten kan erstatte en kjøttmiddag for deg? Retten er god, enkel, rask å lage og den gjør deg mett.

Indisk kikertgryte

(en middag og en lunsj for meg)

1 boks med kikerter

1 løk

7 tomater (grovt hakket)

en neve med koriander

2 ss med Patak's paste ( Garam Masala Curry med Cinnamon & Ginger.)

cashewnøtter

Hell vannet av kikertene og skyld dem godt i kaldt vann. Stek løken til den blir gylden. Ha så i kikertene og tomatene. Kok gryten på svak varme til tomatene blir myke. Tillsett så to skjeer med Patak paste (det finnes utallige varianter, fra milde til veldig sterke). Jeg brukte Garam Masala Curry med kanel og ingefær. Ha så i hakket koriander (spar litt til pynt). Serveres med ris og naturell youghurt. Rett før servering kan du ha litt koriander og ristede cashewnøtter over gryta.

Nostalgi i en leirgryte

Dagen i går endte med et nostalgisk måltid på kjøkkenet. For det første så var jeg i min lille kjøkkenhage (som jeg har hos en snill og hageeiende venninne og kollega) og hentet opp de første av årets gulrøtter. Jeg hadde sådd flerfargede gulrøtter, så det var orange, gule, hvite og lilla varianter som kunne hentes opp. De lilla så i grunnen mest ut som vanlige gulrøtter som hadde blitt klemt i en dør, og så blitt blålilla av skadene. Det så ut som om de hadde hatt det vondt. Små var de også. Men nå er det iallefall prøvd.

Nostalgien i dette er enkel, jeg kan ikke huske at jeg selv har dratt gulrøtter opp av jorda siden jeg var barn. Det var en deilig følelsen. Den andre delen av søndags nostalgi fant jeg i en glemt og ensom leirgryte, en ekte Römertopf. Jeg kjøpte min på loppemarked for noen år siden, men den har levd et trist og mørkt liv i boden siden den ble kjøpt. (Jeg så forresten en stor fiskekjele i boden også, det så ut som om den kjedet seg litt der nede) Så sist jeg spiste mat på denne måten, var vel en gang på 70-tallet, når mamma lagde kylling eller høne på denne måten.

Siden min gryte hadde stått så lenge i boden,ga jeg den litt ekstra lang tid i vann før jeg lagde mat. Hvis du har en leirgryte som stadig er i bruk, så holder det med 20-30 minutter bløtlegging før bruk. Jeg hadde min gryte liggende i vann i 4-5 timer.

Kylling i leirgryte

1 stor kylling (min var 1,3 kg)

1 sitron

2 dl vann

flat persille

olivenolje*

salt & pepper

sitronsaft

2 hele hvitløk

1 løk

gulrøtter

Når man lager mat med leirgryte, så skal ovnen ikke være varm når du setter inn gryta. Leirgrytene er ikke spesielt glad i store temperaturforskjeller, så det skal altså inn i kald ovn. Jeg delte en sitron opp i båter og la sitronen og en neve med persille inni kyllingen. I en skål hadde jeg olivenolje, litt sitronsaft, salt og pepper og litt finhakket persille. Så penslet jeg kyllingen med oljeblandingen. Skjær toppene av to hele hvitløk. Ha kyllingen i gryta og legg løk, gulrøtter og hvitløk rundt kyllingen. Hell over 2 dl med vann. Sett ovnen på 200 grader og sett inn gryta med en gang. Jeg lot den stå i en time før jeg satte opp varmen til 250 grader og lot gryta stå i 40 minutter til. Det blir deilig kraft i gryta, så jeg hadde bare ris og kraft til. Du kan selvsagt ha flere eller andre grønnsaker i gryta. Poteter, serrerirot, purre. Hva du vil. Her er det ingen regler!

*Jeg brukte Olivers & Cos olivenolje med mynte (jeg syntes mynte og gulrøtter er så godt sammen)

Italienske dager

På onsdag var jeg innom en nettside, jeg husker ikke lenger hvilken. Det fant jeg et sitat om italiensk mat som jeg syntes var utrolig bra og som jeg skrev ned i tilfelle det en dag kunne passe her på Lekkermunn:

Problemet med italiensk mat er at du blir sulten en fem-seks dager etterpå!

Og det er jo sant, iallefall hvis du er så heldig å få spise hjemme hos italienere. Det er så mye mat at du helst burde legge deg på en sofa etter at måltidet er ferdig.

Det viste seg at jeg ikke trengte mange timene før sitatet kunne brukes. Onsdag gikk jeg nemlig innom Olivers & Co som i disse dager har italiensk marked. De har fått inn et parti med varer fra italienske produsenter, hovedsakelig fra Sicilia. Og med tanke på tyngden på mine poser da jeg gikk derfra, så kommer også jeg til å være mett i noen dager fremover.

Jeg har nå pasta med chili, pasta med sitron & pepper, store pastarør og flere glass med deilige varer.

Jeg gjorde det første måltidet veldig enkelt. Jeg kokte opp de store pastarørene og så fylte jeg dem med Caponata de melanzane (en smakfull auberginestuing med selleri). Caponataen er laget med en deilig olivenolje og den er uten et eneste tilsetingsstoff. Det var fantastisk god, og i helgen skal jeg bruke den kald ved siden av kjøtt. Jeg smakte den også sist O&Co hadde sicilianske dager, og den kommer fra en produsent som heter Olis. I tillegg til at de produserer en rekke produkter under egen navn og merke, leverere de også olivenolje til O&Cos egen oljeserie. Smakfulle produkter, helt uten E-er, aromastoffer og annet tull.

Altså, caponataen i pastarørene, i en ildfast form og med et dryss ost over. Og visp, etter noen minutter på 200 grader har du en deilig og veldig enkel middag på bordet. Server gjerne en salat og O& Cos olivenbrød til.

Foredrag med Mats-Eric Nilsson

Jeg har nettopp fått opplyst at Mats-Eric Nilsson, forfatteren av Den hemmelige kokken og Ekte vare holder foredrag på Bokfesten som skal være på Operaen i helgen.

Du kan lese mer her.

Og vinneren(e) er...

Da har jeg endelig surret meg til å trekke ut en som skal få et eksemplar av boken Ekte vare av Mats-Eric Nilsson.

Jeg vil takke for alle kommentarene som kom i forbindelse med mitt innlegg Forbrukermakt - finnes det? som jeg skrev i forrige uke. Jeg er nok enig i at jeg kanskje skriver "for menigheten", men jeg vet at det er mange som kommer innom Lekkermunn på jakt etter en eller annen oppskrift de har søkt etter på Google. Og kanskje er det noen av disse som kommer over de innleggene jeg har skrevet om temaet til nå.

De kommentarene som kom var iallefall fulle av entusiasme og pågangsmot i forhold til at det faktisk går an å gjøre noe med dette. Jeg vil oppfordre dere til å fortsette med å spørre, grave og stille produsenter til veggs. Samtidig må dere snakke med venner og familie, som kanskje ikke er like opptatt av dette som dere - og forteller dem hva som skjer. Jo flere som blir opptatt av disse problemstillingene, jo bedre.

Så; til vinneren (eller vinnerene):

Liz får det eksemplaret jeg har fått av forlaget Spartacus

(og så har jeg en svensk utgave av boken, som jeg kjøpte med en gang den kom ut sist vinter. Hvis du orker boken på svensk, så er den din Eva. Jeg trakk ditt navn som nummer to)

Det er fint om de to vinnerne sender meg en e-post på lekkermunn at gmail - så jeg kan få adressene deres.

Min første gjesteblogger

(Trommefanfare) Jeg vil gjerne presentere dere for Janke, som blogger om litteratur, reiser og film på Jeg leser. Hun er en klok dame, en god venn, hun liker god mat og drikke, og hun tenker klokt om bøker. Så da jeg for noen uker siden fikk to eksemplarer av boken Ekte vare av Mats-Eric Nilsson fra forlaget Spartacus, fant jeg ut at jeg skulle sende den ene boken rett til Janke og la henne få lese den. Den andre boken gir jeg bort her i morgen (trekkes blant de som la igjen kommentar på dette innlegget)

Janke har nå lest boken og her er hennes innlegg:

Matbloggere er spesielt interessert i mat, og derfor er det naturlig at de er opptatt av hva som skrives om mat. Spørsmålet er om dette er en bok som er interessant for oss som ikke er spesielle matinteresserte, utover at vi liker å lage mat og ikke minst å spise mat. Svaret er et ubetinget ja. Dette er en viktig bok - hvis innhold på alle måter er relevant for oss som konsumenter.

Boken gir en guide til 138 matvarer. Disse varene er typiske produkter som vi som forbrukere kjøper - uten å tenke noe mer over det. Men vet vi egentlig hva vi legger på brødskiva når det for eksempel står skinke på innpakningen. Les her hva skinke egentlig er, i betydningen hvordan skinke produseres:

1. Skill muskelkjøtt fra grisens ben og hakk det grovt.

2. Plasser kjøttet i en maskin som minner om en sementblander og kjør det med vann, sukker, konserveringsmiddel og andre tilsetninger. Et annet alternativ er å transportere kjøttet under hydrauliske armer utstyrt med nåler som injiserer kjøttmassen med en lignende blanding som det første alternativet.

3. Trykk ut massen i en skinkelignende eller sylindrisk form og kok den. Gjennom den tidligere prosessen er den nå blitt så klebrig at den kan fås til å ligne et stykke kjøtt.

4. Legg en fettkant rundt ytterkanten på formen hvis du vil at den skal se særlig ekte ut.

Æsj! For ikke å snakke om andre produkter som pølser, ferdigmiddager, sauser og andre tørrvarer. Det er til å bli kvalm av å lese. Og jeg som trodde jeg levde sunt!

Men - som tittelen antyder er dette en guide til uforfalsket mat - vi finner altså gode råd og beskrivelser av varer som er sunne og uten tilsetninger. Forfatteren gir en veiviser i det han kaller merkejungelen, og han viser hvordan vi kan gjennomskue matreklamen. I tillegg får leseren en bonus ved at Nilsson bidrar til å mobilisere oss - ved å vise til hvordan vi som konsumenter kan protestere direkte til matprodusentene.

Boka anbefales for alle som spiser mat - og som tilbereder mat. Det er en viktig bok, og det er viktig informasjon til oss forbrukere. Den kan kategoriseres som et bidrag i diskusjonen om consumer citizenship, et begrep jeg er meget begeistret for. I tillegg kan den bidra til å bevisstgjøre oss matspisere til å ta ansvar for hva vi putter i munnen. Dessuten er den et bidrag i bevisstgjøringen om viktigheten av økologisk og kortreist mat. Boka bør være en naturlig bok i enhver anstendig kokebokhylle. Konklusjon: en nødvendig, bevisstgjørene og viktig bok, som vi forbrukere kan bli litt klokere av.

God bok!

Jeg takker Janke så mye og håper dere finner spennende lesestoff på Jeg leser.

Madeleinekaker med sitron

Det kan nesten se ut til at jeg har hatt litt dilla på sitron i det siste, men jeg har egentlig ikke det. Jeg skulle bare lage helt vanlige, klassiske madeleine, men så lå det en fin sitron på benken min og da var det i grunnen avgjort.

Madeleine er gode kaker og med de formene jeg har, så blir de heller ikke så veldig store. Og da går ikke bakingen ut over samvittigheten på samme måte som med store former. Disse tok jeg med til et møte på jobben for noen uker siden. Jeg fikk så vidt smakt før distrikssekretærene kastet seg over fatet.

Sitronmadeleine

100 gram hvetemel

1/2 ts bakepulver

litt salt

2 egg

1 dl sukker

1 ss vaniljesukker

90 gram smør

saften og skallet av en sitron

litt melis

Sett ovnen på 200 grader (180 hvis du bruker varmluft) Smelt smøret. Bland sammen mel, bakepulver, vaniljesukker og salt. Pisk sukker og egg hvitt og bland dette forsiktig inn i melblandingen. Ha så i smøret, sitronsaften og sitronskallet. Smør madeleineformene dine og ha deigen i. Ikke fyll formene fullere enn to tredjedeler. Kakene stekes i ca. 10 minutter. Avkjøles på rist og pudres lett med litt melis før servering.

Godt valg!

En sterk en til gudstjenesten

Sist søndag kom jeg plutselig på at det var veldig lenge siden jeg hadde laget en drink til dere. Jeg gjorde det noen ganger i fjor sommer, men så har det helt gått i glemmeboken. Og egentlig burde jeg lage noen drinker av og til. Jeg drikker veldig sjelden sprit, men like ufortrødent fortsetter jeg å handle sprit når jeg reiser. Så hylla med sprit synker stadig mer sammen, mens jeg drikker vin og champagne.

I tillegg til at spritlageret var ganske fullt, hadde jeg noen flasker med danske sodavand, altså brus fra Søbogaard stående i kjøleskapet - tenkte jeg at jeg skulle prøve meg som drinkmikser. Så, midt kirketiden, gikk jeg i gang, det var nemlig fint lys til fotografering. Det føltes litt rart å knuse is så tidlig på dagen, men hva gjør man ikke før bildenes skyld. Jeg tror denne egner seg bedre til en fredagskveld enn en søndag formiddag, men det får dere selvsagt avgjøre selv.

Helligdagsdrink

knust is

4 cl vodka

6 cl Søbogaard Rød Grape

4 cl tonic

Ha knust is i en shaker eller et stort glass med lokk, hell på vodka og Rød Grape og rist godt. Sil av isen, balnd inn tonicen og server. Jeg likte denne godt, men jeg elsker også sure saker. Hvis man ikke er såå glad i sure saker, kan du jo prøve med noen teskjeer med sukkerlake i tillegg. Prøv deg frem.

Forbrukermakt - finnes det?

Hvis du tror dette er en kjedelig og sutrete innlegg, hold ut, det er nemlig en bokgave på slutten!

De to bøkene Den hemmelig kokken og Ekte vare av Mats-Eric Nilsson burde være obligatorisk lesing for alle som er opptatt av god og real mat. (Men det har jeg vel i grunnen sagt før) Jeg har vært oppgitt og frustrert, og ikke skjønt hvordan jeg kan bidra til å påvirke matprodusenter til å bli opptatt av å lage så ren mat som mulig. Men saker er at det er faktisk er noe man kan gjøre, men det må være flere enn jeg som gjør det. Hvis vi alle sammen tar i et tak, spør, stiller kristiske spørsmål og velger bort de varene vi syntes er for fulle av tilsetningsstoffer og smaksforsterkere, kan vi kanskje påvirke noen. Det er en kjent sak at matprodusenter følger med på salgsstatistikkene. Dessverre tror jeg at det er altfor mange som ikke har noe bevisst forhold til dette og derfor føler heller ikke produsentene presset. Når en produsent argumenter for bruk av vanilin (istedenfor ekte vanilje), sier han at vi i dag ikke lenger vet hvordan ekte vanilje smaker, og det er smaken av vanilin som har blitt vår målestokk. Men vi vil ha ekte vanilje! Ikke en kjemisk fremstilt smak, basert på råtten tømmer.

Det siste året har jeg begynt å sende mail til produsenter som skuffer meg, jeg får svar, men jeg vet ikke om de bryr seg så veldig mye om lille meg.

Jeg skal gi dere tre eksempler på mail jeg har sendt:

1.

Før jul kjøpte jeg meg en pakke med Gilde skinkestek (skivet til kjøttpålegg). Jeg var sikker på at jeg hadde kjøpt en ren vare, jeg så jo nemlig at det var skåret av helt kjøtt. Likevel var skinkesteken farget med fargen karamell! Jeg skrev mail og fikk dette svaret fra Gilde (Nortura):

"Grunnen til at karamell benyttes er ønsket om bedre farge på produktets ytterside. Det benyttes veldig liten mengde innblandet i en blanding sammen med pepper og salt. Pga ønsket/kravet om mer ensartet skivestørrelse pr pakning må produktet formes i en "tarm" av celulose-fiber som ikke tåler"normal" steketemperatur som da resulterer i dårlig "stekefarge" på heltprodukt. Karamell hjelper oss da med å oppnå ønsket farge på skinkestekens ytterside (først og fremst synlig på helt produkt før oppskjæring)"

Altså: Gilde bruker et fargestoff på skinesteken for at yttersiden av steken, som blir noen millimeter tykk, når den skjæres opp, skal ha en fin farge. Og det er ikke kjøttflaten det er snakk om, det er den lille kanten rundt. Trenger vi det fargestoffet eller klarer vi oss ute?

2.

Iskremprodusenten Charlotte hevder at deres iskrem er super premium og de forteller på sine nettsider at deres mål er å bli markedsledende innen segmentet høykvalitetsiskrem. Hvis man vil bli det - burde man da ikke putte vanilje og ikke kjemist fremstilt vanilin i isen sin? Jeg smakte på isen deres på Smak '09 og så at de ikke brukte ekte vanilje. Jeg sendte en mail og spurte hvordan dette var mulig. Her er svaret jeg fikk i februar:

"Vi har i forrige uke faktisk startet å produsere vanilje med ekte vanilje og frø. I første omgang kommer den ekte vaniljen i 4.5 liter. Etter hvert komme vi nok til å gå over til ekte vanilje også i 500ml og 1000ml"

Altså: Ekte vanilje skal de bare bruke i 4,5 litere (som jeg regner med leveres til storkjøkken). 500ml og 1000ml, som selger i en rekke butikker, til vanlige mennesker får ikke ekte vanilje. Jeg mener at man kanskje ikke bør bli ledende på "gourmetis" hvis man ikke kan spandere ekte vare. (Sist jeg tittet i en frysedisk, i forrige uke, var det fortsatt vanilin i Charlottes produkter)

3. Så til en skikkelig overraskelse. Jeg handlet nemlig noen fiskekaker på Rema 1000 (Gode Hav grove fiskekaker), pakken var pent pyntet med en gullmedaje, varen hadde nemlig fått gull i NM for sjømatprodukter. Og varen inneholdt, i henhold til ingredienslisten ingen tilsettningsstoffer. Gjett om jeg ble skeptisk. Jeg tenkte at her er det noen som har "glemt" noe - og nok en gang sendte jeg en mail og spurte om dette kunne stemme.

Svaret: "Det finnes ingen tilsetningsstoffer ut over det som står nevnt på etiketten"

Altså: Noen som har gjort det de kan for å levere et rent produkt. De kunne sikkert ha puttet både farge og smaksforsterkere i disse fiskekaken, men det gjorde de ikke.

Jeg vil herved oppfordre dere til å sende mail og be om svar hvis det er noe dere syntes er rart. Et eksempel er Tines vaniljeyoghurt, pent prydet med en tegning av en vaniljestang, dog uten fnugg av vanilje i produktet.

I forbindelse med at jeg skrev om boken Ekte vare for noen uker siden, kontaktet jeg forlaget Spartacus for å få låne et forsidebilde av boken. Forlaget har sendt meg to eksempler av boken. Det enet eksemplaret har jeg sendt videre til bokbloggeren Janke (som har bloggen Jeg leser). Hun skal gjesteblogge her på Lekkermunn når hun har lest ferdig boken. Det andre eksemplaret har jeg tenkt til å gi et en av dere. Men det fordret innsats.

Jeg vil ha en kommentar om hva dere mener om dette temaet, tips om hva man kan gjøre for å påvirke eller eksempler på noe dere har gjort for å gjøre en produsent oppmerksom på deres misnøye med et produkt.

Du kan svare anonymt, men da er du ikke med i trekningen av en bok. Hvis du har lyst på boken må du gi meg et navn som jeg kan skrive på en lapp.

Ha en fin dag alle sammen

Ferske vårruller

Det er nesten så man ikke kan fatte at frityrstekte og ferske vårruller har noe som helst med hverandre å gjøre. De stekte føles usunne, passer til dager man er litt fysen og er farlig gode. Ferske vårruller er også gode, men de føles sunne og lette og har en helt annen konsistens. Disse deilige vårrullene fikk jeg i et selskap for noen uker siden.

Ferske vårruller

(10 stykker)

10 stk rispapir

1 augurk

basilikum (hakket)

200 gram kål (finhakket)

1 gulrøt (hakket)

1 løk (hakket)

350 gram kjøttdeig av kylling

50 gram ristet kokos

2 fedd hvitløk

2 ts fiskesaus

2 ts sukker

2 ts soysaus

1 ts salt

1 ts østerssaus

3 ss peanutolje

Rist kokosen lett i en tørr panne. Sett kokosen til side. Stek hvitløk og kyllingen i ojle. Stek løk, kål og gulrot med peanutolje i en annen panne. Bland såå sammen kjøttet og grønnsakenei en panne og tilsett fiskesaus, spyasaus, østerssaus, sukker og kokos. La det hele steke til det blitt tørt i panna. Blandingen avkjøles så til romtemperatur. Agurken deles på langs, før du skraper ut innmaten og lager korte, tynne strimler.

Nå er det bare "monteringen" som gjenstår. Ha et og et rispapir noen sekunder i vann, på den måten blir det mykt og medgjørlig. Legg noen skjeer med fyll + noen strimler med augurk midt i hvert rispapir. Brett inn sidene og lukk vårrullene igjen.

Serveres med søt chilisaus

Tusen takk for oppskriften Ingrid

Intervju i Maison Mat & Vin

Jeg skal innrømme at jeg er stolt og glad for at redaksjonen i Maison Mat & Vin har Lekkermunn som en av sine favoritter i matbloggverdenen. Det er intervju med tre andre bloggere og meg i det nummeret som er i salg nå. Bladet er i salg frem til 12. oktober.

Fransk sitronkake (tarte au citron)

Jeg har lenge gledet meg til å lage en fransk sitronterte. En kake jeg har spist mange ganger, men aldri laget selv. Helt siden jeg kjøpte det franske bladet Cuisine et Vins de France, med tema klassiske bistrodesserter, har jeg tenkt at dette kommer til å smake godt. Etter studietiden i Frankrike er det nemlig mange minner knyttet til denne kaken. Og når storhandling av sitroner til forrige ukes lemonade hadde gitt meg et lager av sitroner, så var det ikke lenger noen unnskyldninger til ikke å lage kaken.

Jeg hadde med min tarte au citron på søndagsmiddagen i forrige uke, og det ble stor suksess;

Frisk! Som å spise en kjempe-Fox! Den beste kaken jeg har spist - og jeg som ikke engang liker kaker!

Gled deg, sier nå jeg.

Fransk sitronkake

til fyllet:

4 egg + 4 eggeplommer

4 sitroner (saft og skall)

250 gram sukker

100 gram smør

til deigen:

250 gram mel

40 gram finmalte mandler

125 gram smør

80 gram melis

1 egg

en klype salt

Bland sammen ingrediensene til deigen i en foodprocessor. Legg deigen i plastfolie og legg den en halvtimes tid i kjøleskapet. Sett ovnen på 210 grader.

Nå er det tid for fyllet: Smelt smøret. Riv skallet på sitronene og ta vare på både skallet og sitronsaften. Pisk samme eggene og sukkeret. Tilsett så sitronskallet, smøret og 2 dl sitronsaft. La dette hvile mens du steker bunnen til kaken.

Smør kakeformen med smør på sidene og legg et bakepapir i bunnen av formen (Jeg brukte en 24 cm kakeform) Med fingrene presser du så deigen ned i formen. Du skal dekke hele bunnen og et godt stykke opp på sidene. Ta så en gaffel og prikk endel hull i bunnen av deigen. Stek deigen i ca 15 minutter. Hvis du ser at bunnen blir helt rar og deformert (dvs at den ikke holder seg på bunnen av formen), åpner du raskt ovnsdøren og stikker noen hull til i bunnen. På den måten slipper du ut den luften som evt. har samlet seg under deigen. Pass på at du ikke lager for store hull, da vil nemlig fyllet som du snart skal ha i kaken, renne gjennom deigen. Og det vil du ikke!

Etter 15 minutter tar du formen ut og setter ned varmen i ovnen til 180 grader. Fyll så den flytende eggemassen opp i formen. Jeg var litt redd for å skjære bort overflødig deig fra kantene etter at jeg hadde fylt opp med eggemassen. Jeg tenkte nemlig at den kom til å heve litt. Men det gjorde ikke min kake, så jeg kunne ha skjært bort den deigkanten som var høyrere enn fyllet.

Det er iallefall bedre å kaste litt av eggemassen enn å fylle så fullt at den renner ned mellom deigen og kakeformen. Stek kaken videre i 20-25 minutter. Avkjøles på rist og gis et dryss med melis før servering.