torsdag 24. september 2009

Morten Schakenda om boller, brød og tilfeldigheter fra Bakeriet i Lom

For endel år siden var jeg med på et arrangement i regi av Slow Food Oslo. Vi skulle tilbringe kvelden på Åpent bakeri og få høre innlegg om brødbaking og gamle bakerovner. Jeg husker at jeg stusset i det jeg kom inn i lokalet. Jeg så nemlig Morten Schakenda - og jeg var sikker på at han var landslagskokk og ikke baker. Men Morten hadde hopper at kokkekarusellen han, og startet i lære hos gutta på Åpent bakeri. Han ville lære seg den edle kunsten å bake ordenlige brød!
Etter endt læretid i Oslo pakket mannen med seg kone og barn og startet Bakeriet i Lom. Og for et sted det er. Jeg har foreløpig bare vært der to ganger, men det er et fantastisk sted - og jeg vil oppfordre alle som er på vei fordi; stopp, kjøp et brød, kjøp ennå flere kanelsnurrer og spis en blings.

Nå har mannen endelig kommet med bakebok. Jeg har brukt de siste kveldene på å lese meg gjennom hele boken, jeg har til og med lest hver eneste oppskrift. Og nå skal jeg i gang igjen. Det er noen år siden jeg forsøkte meg på surdeigsbaking sist - og det gikk ikke veldig bra. Først brukte jeg 5-6 dager på å lage surdeigen og siden jeg hadde så mye surdeig, delte jeg med en kollega og en tante. Vi tok hver vår oppskrift fra Åpent bakeri sin bakebok og skulle rapportere om hvordan det gikk. Min tante kunne fortelle at hun fikk kjempefine brød. Min kollega, som selv baker alt sitt brød, hadde aldri fått finere brød. Og så var det meg da. De brødene jeg forsøkte på ble vel de dårligste brødene jeg noen sinne hadde bakt. Ikke hevet de og de har så harde at jeg er sikker på at jeg kunne ha drept en stor og sterk mann med bare en skalk.
Jeg er helt sikker på at det ikke var Åpent bakeri sin skyld, det var min skyld. Men jeg mistet iallefall lysten på den tidkrevende surdeigen. Men nå er lysten tilbake - og den er stor. Jeg gleder meg til å bake meg gjennom oppskriftene til Morten Schakenda.


Foto: Aschehoug

I tillegg til å være en fin bakebok, er det fine små portretter med lokale produsenter i Lom - og ikke minst; en god realitetsorientering for sånne som meg, som drømmer om å flytte på landet og gjøre noe lurt... Det er mye hardt arbeid og slit. Men når det blir så bra som Bakeriet i Lom, så tenker jeg at det er verd strevet. Med så mye trist, industribakt brød er det flott at folk som Schakenda tar seg tid til å lage skikkelig brød.
Og husk, brødbaking tar tid, men det er jo stort sett tid du kan bruke til noe annet. Du må bare være hjemme, slik at du kan godsnakke litt med deigen mens den hever. Det er det som tar tid.

6 kommentarer:

SB sa...

Takk for boktips. Denne frister!

Maud sa...

Denne boken frister absolutt, selv om jeg tror at surdeig er vanskelig. Var innom bakeriet i Lom sommeren 08. Er helt enig med deg om at alle som er innom Lom bør ta seg en tur innom bakeriet. Bakevarene er utsøkte.

He he. Husker godt den surdeigen du ga bort....

Morten sa...

Personlig mener jeg surdeig er enklere enn annen deig så snart du har starteren klar, og alle som fikk med seg "no knead bread" for et par år tilbake fikk også med seg verdens beste oppskrift på brød. Jeg vet jeg er på tynn is her, men den superenkle oppskriften på "no knead bread" overgår alle andre oppskrifter på brød, surdeig så vel som andre (og ja, jeg har hatt en god del surdeigsstartere opp gjennom) jeg har prøvd.

Hva er vel bedre enn enklest og best?

http://www.youtube.com/watch?v=13Ah9ES2yTU

Bøfjerding sa...

Så einig, så einig!

Eg har lese boka på kryss og tvers, men ein ting lurer eg framleis på: Om ein skal bruke kald væske, og vente til sist med å ha i gjæra, etter å ha blanda mjøl og væske - korleis er det meininga at ein skal få gjæra til å løyse seg opp? Ein kan då ikkje hive ferskgjær rett oppi ein deig?

Bøfjerding sa...

Oppdatering:
Eg sendte likså godt ein mail til Lom og spurte, og fekk svar om at gjæra vil løyse seg opp i siste eltinga!

Anonym sa...

Dette er den beste bakeboka i verden. Vi bruker oppskriftene støtt og stadig på st.olavs hospital og de fleste slår meget godt an blant klientellet! Og for en kar er dette selve fundamentet for å legge inn aksjer hos odelsjenter;)

Tusen takk til Morten!! Du har skjønt det!