Den hemmelige kokken - Mats-Eric Nilsson

En fredag for snart en måned siden kjørte A-magasinet og D2 samme sak, nemlig om moderne matproduksjon. Dette skjedde i forbindelse med utgivelsen av boken Den hemmelige kokken av den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson. Da jeg leste de to artikkelene fikk jeg følelsen at dette kom til å bli en bok som måtte forandre meg - og at den burde forandre mange andre mennesker også. Jeg gikk på jakt etter boken allerede samme dag, men det gikk noen dager før boken var i bokhandlerne. Allerede den helgen, før jeg fikk tak i boken, hadde jeg store problemer med å gå i matbutikken uten å føle meg frustret og forvirret. Og jeg skal love dere at det har ikke blitt bedre etter at jeg nå har lest hele boken.

Nilsson begynte å jobbe med dette stoffet da han for noen år siden oppdaget at pistasjeis ikke inneholder spor av pistasjnøtter, men faktisk får sin farge av spinat! Siden har han arbeidet seg gjennom en rekke ingredienslister og sjekket hvordan moderne matproduksjon har utviklet seg. Det er jo ikke det at jeg ikke har visst at det finnes tilsettingsstoffer i mat, men i det omfanget som blir beskrevet, det er nesten ikke til å tro. Noen ganger når jeg leser bøker av denne typen kan jeg sitte igjen med en følelse av at virkeligheten sikkert ikke er så ille som en eller annen "fanatisk" forfatter hevder. Men jeg føler at denne boken er høyst troverdig og det skremmer meg. Jeg kan heller ikke tro at det er noen forskjeller mellom Sverige og Norge - og følgelig kan Nilssons svenske virkelighet fint overføres til Norge.

Noen av tingene som blir tatt opp i boken er

• omfanget av tilsettingsstoffer (blant annet aroma og fargestoffer)
• brødproduksjon
• bruken av smaksforsterkere (E621 Mononatriumglutatat)
• lettprodukter
• den manglende forskningen på virkningene av den "tilsetningscocktailen" vi får i oss
• produksjonen av matvarer som liksom skal være laget etter tradisjonelle eller hjemmelagede metoder.

Jeg kunne sikkert vært mer konkret og gitt dere eksempler fra boka, men jeg vil at dere skal lese den selv. Det er den verd hvis du er interessert i mat, matproduksjon og helse.

Jeg har blitt så satt ut av boken at jeg nevner den hver gang jeg får anledning og den vanligste kommentaren jeg får av folk er "jammen, da kan vi jo ikke spise noen ting da!". Jo vi kan det, men spørsmålet burde vel heller være om vi bare skal akseptere at det er slik. I Sverige har flere produsenter endret ingredienssammensetningene i sine produkter etter at boken kom ut i Sverige. Noen har gjort den av egen fri vilje, andre har gjort det etter forbrukerpress. Det samme har skjedd etter liknende bokutgivelser i Storbritannia. Men kommer det til å skje i Norge? Neppe. Jeg tro vi er altfor bevisstløse i forhold til hva vi spiser. Og vi har det for godt. Men jeg skal gjerne innrømme nederlaget hvis det plutselig reiser seg en stor og sterk norsk forbrukerbevegelse som vil at matprodusentene skal ta en gjennomgang av bruken av tilsetningsstoffer.
Noen vil kanskje hevde at jeg er en matsnobb som i det hele tatt bryr meg om dette - men jeg mener at vi har helt mistet fokus på hva maten skal gjøre for oss. Det skal jo ikke lenger ta tid å lage mat. Og nei, jeg har ikke tre sure og sultne barn som skal ha mat med en gang man kommer hjem. Men jeg mener likevel at det kun tar deg noen minutter ekstra å lage en middag fra bunnen av, med ferske råvarer som du vet ikke inneholder tilsetningsstoffer. Har vi virkelig så dårlig tid at vi ikke kan spandere 30 minutter på en familiemiddag, selv om det "bare" er en hverdag? Er vi kanskje for dårlige til å planlegge våre innkjøp og vår matlaging? Hvis man kommer så sent hjem at man ikke "rekker" å lage mat fra bunnen av så blander man sammen noe fra et glass eller en boks. Et glass fullt av E'er. Lag større posjoner, putt i fryseren, planlegg innkjøpene, gjør noe kvalt kvelden før. Ikke vet jeg, men jeg er sikker på at det er mange som kan kutte sterkt den på de produktene som ikke er rent.

Det er kanskje ikke uten grunn at et glass med pastasaus kan holde seg i et år i romtemperatur eller at endel mat er blitt så billig at det umulig kan være "ekte" vare i produktet du kjøper?

I D2-saken hevder Toro sin produksutviklingssjef at grunnen til at det ikke finnes eggeplomme i Toros bernaisesaus er at den nå kan spiser av folk som er allergiske for eggeplomer. Det er en fin kommentar. Hvis man ikke har eggeplome i en bernaise så har man kanskje ikke en bernaise? Kanskje Toro kunne laget et ordentlig produkt (i den grad du kan kalle en posesaus ordentlig) og så kunne eggeplommeallergikere spise en annen saus. La oss lage en kyllingssuppe uten kylling sånn at fjærfreallergikere kan spise den! Kanskje handler det mer om at det er enklere og ikke minst billigere for en matprodusent å hoppe over eller minske mengden av ordentlige og dyrere råvarer enn at de virkelig bryr seg om noen allergikere.

Er det noen av dere som har lest boken? Og eventuelt gjort noen med det? Jeg har ryddet i skap og kjøpeskap og har ikke kjøpt et lettprodukt siden jeg leste ferdig boken. Og jeg ville gjerne spre budskapet, så det er nok noen som får denne boken til jul.

Maten i Mosambik er økologisk, uten tilsetningsstoffer og nærodlet, men det er vel kanskje et lite stykke å gå når det gjelder dyretransport? Denne geita "kjørte" foran meg fra Xai-Xai til Maputo. I 100km/t og i høljende regn.