24 timer i Paris

Jeg skal innrømme at jeg er heldig. Jeg har en venn som jobber i SAS, og med ujevne mellomrom får han et 24-timers stopp i Paris. I år, som i fjor, fikk han dette stoppet på bursdagen sin. Og i år, som ifjor, fikk jeg være med på dette stoppet. Man kan nesten bli matt av å ha så kort tid i en så fantastisk by, men det er bare å senke skuldrene og tenke at man bare skal nyte, og ikke stresse. 

Turen startet bra, jeg ble oppgradert til businessklasse og før klokken var 11.30 sist onsdag hadde jeg et glass med Champagne i hånden. 

Vi hadde fått anbefalt restauranten Georges, på toppen av Centre Georges-Pompidou, og dit gikk vi med en gang min venn hadde fått av seg uniformen. Med fantastisk utsikt utover hele byen var det et flott sted for et glass med bursdagsbobler. Ryktene skal ha det til at maten er uforholdsmessig dyr, men et glass med champagne hadde vi råd til.  

Etter et glass på byens tak, satte vi kursen mot et par butikker som skulle besøkes. (Jeg skal komme tilbake til disse litt senere). På kvelden var vi invitert hjem til en venninne på middag. I taxien på vei til Alex så jeg den ene gode matbutikken eller den andre, og da det viste seg at vi måtte en tur ut i Rue des Martyrs for å handle noen småting, så jeg mitt snitt til å ta en tur ned til en fiskebutikk. Jeg fikk lyst til å kjøpe med noen østers.

Jeg er ikke verdens største østerselsker, mer fordi jeg stadig prøver å forstå fasinasjonen og pasjonen for disse skalldyrene hadde jeg lyst til å kjøpe med noen hjem. Og siden Oslo er ikke akuratt byen å finne ut av dette mysteriet, tenkte jeg at Paris var den rette byen for videre undersøkelser. Planen var at jeg selv skulle kjøpe med noen få østers vi kunne prøve. Vertinnen mente imidlertid at hun skulle betale, og som seg hør og bør i Frankrike - så kjøper man et dusin!  Jeg har aldri vært borti mer "kjøttfulle" østers. Jeg var nesten i sjokk når jeg åpnet toppen og så hvor store de var. Som sagt, jeg jobber med saken når det gjelder østers, men der satt jeg; med en fransk vertinne som syntes østers var motbydelig, hennes franske venn som ikke lenger spiste østers (etter en matforgiftning), min norske venn som aldri hadde smakt østers og som med et vrengt ansikt gav opp etter to forsøk - og det var ti enorme østers igjen til meg. For å si det sånn, det var godt det var nok Champagne.

Innsatsen på østersfronten ble tilslutt belønnet med en deilig dose med franske jordbær. 

Etter noen timer søvn var det på'n igjen. Vi hadde pick-up fra hotellet klokken 12, så det var bare å stå tidlig opp. Allerede kl. 0800 var jeg på plass for å spise frokost med en gammel venn fra Aix. Den franske frokosten er sjelden veldig avansert, en kaffe og en croissant er det som skal til.  

Før tiden rant ut hadde jeg handlet med meg godt over 20 kilo med mat. Oster, kjøtt, sennep, sjokolade, årets første asparges, and og til og med kondernsert, sukret melk på tube (som en fransk venn i Norge ønsket seg). Det er utrolig hva man får til på 24 timer! Men jeg må jeg snart tilbake og få med meg den kulturen jeg valgte bort denne gangen.

Bisous Foudil