Forbrukermakt - finnes det?

Hvis du tror dette er en kjedelig og sutrete innlegg, hold ut, det er nemlig en bokgave på slutten!

De to bøkene Den hemmelig kokken og Ekte vare av Mats-Eric Nilsson burde være obligatorisk lesing for alle som er opptatt av god og real mat. (Men det har jeg vel i grunnen sagt før) Jeg har vært oppgitt og frustrert, og ikke skjønt hvordan jeg kan bidra til å påvirke matprodusenter til å bli opptatt av å lage så ren mat som mulig. Men saker er at det er faktisk er noe man kan gjøre, men det må være flere enn jeg som gjør det. Hvis vi alle sammen tar i et tak, spør, stiller kristiske spørsmål og velger bort de varene vi syntes er for fulle av tilsetningsstoffer og smaksforsterkere, kan vi kanskje påvirke noen. Det er en kjent sak at matprodusenter følger med på salgsstatistikkene. Dessverre tror jeg at det er altfor mange som ikke har noe bevisst forhold til dette og derfor føler heller ikke produsentene presset. Når en produsent argumenter for bruk av vanilin (istedenfor ekte vanilje), sier han at vi i dag ikke lenger vet hvordan ekte vanilje smaker, og det er smaken av vanilin som har blitt vår målestokk. Men vi vil ha ekte vanilje! Ikke en kjemisk fremstilt smak, basert på råtten tømmer.

Det siste året har jeg begynt å sende mail til produsenter som skuffer meg, jeg får svar, men jeg vet ikke om de bryr seg så veldig mye om lille meg.

Jeg skal gi dere tre eksempler på mail jeg har sendt:

1.

Før jul kjøpte jeg meg en pakke med Gilde skinkestek (skivet til kjøttpålegg). Jeg var sikker på at jeg hadde kjøpt en ren vare, jeg så jo nemlig at det var skåret av helt kjøtt. Likevel var skinkesteken farget med fargen karamell! Jeg skrev mail og fikk dette svaret fra Gilde (Nortura):

"Grunnen til at karamell benyttes er ønsket om bedre farge på produktets ytterside. Det benyttes veldig liten mengde innblandet i en blanding sammen med pepper og salt. Pga ønsket/kravet om mer ensartet skivestørrelse pr pakning må produktet formes i en "tarm" av celulose-fiber som ikke tåler"normal" steketemperatur som da resulterer i dårlig "stekefarge" på heltprodukt. Karamell hjelper oss da med å oppnå ønsket farge på skinkestekens ytterside (først og fremst synlig på helt produkt før oppskjæring)"

Altså: Gilde bruker et fargestoff på skinesteken for at yttersiden av steken, som blir noen millimeter tykk, når den skjæres opp, skal ha en fin farge. Og det er ikke kjøttflaten det er snakk om, det er den lille kanten rundt. Trenger vi det fargestoffet eller klarer vi oss ute?

2.

Iskremprodusenten Charlotte hevder at deres iskrem er super premium og de forteller på sine nettsider at deres mål er å bli markedsledende innen segmentet høykvalitetsiskrem. Hvis man vil bli det - burde man da ikke putte vanilje og ikke kjemist fremstilt vanilin i isen sin? Jeg smakte på isen deres på Smak '09 og så at de ikke brukte ekte vanilje. Jeg sendte en mail og spurte hvordan dette var mulig. Her er svaret jeg fikk i februar:

"Vi har i forrige uke faktisk startet å produsere vanilje med ekte vanilje og frø. I første omgang kommer den ekte vaniljen i 4.5 liter. Etter hvert komme vi nok til å gå over til ekte vanilje også i 500ml og 1000ml"

Altså: Ekte vanilje skal de bare bruke i 4,5 litere (som jeg regner med leveres til storkjøkken). 500ml og 1000ml, som selger i en rekke butikker, til vanlige mennesker får ikke ekte vanilje. Jeg mener at man kanskje ikke bør bli ledende på "gourmetis" hvis man ikke kan spandere ekte vare. (Sist jeg tittet i en frysedisk, i forrige uke, var det fortsatt vanilin i Charlottes produkter)

3. Så til en skikkelig overraskelse. Jeg handlet nemlig noen fiskekaker på Rema 1000 (Gode Hav grove fiskekaker), pakken var pent pyntet med en gullmedaje, varen hadde nemlig fått gull i NM for sjømatprodukter. Og varen inneholdt, i henhold til ingredienslisten ingen tilsettningsstoffer. Gjett om jeg ble skeptisk. Jeg tenkte at her er det noen som har "glemt" noe - og nok en gang sendte jeg en mail og spurte om dette kunne stemme.

Svaret: "Det finnes ingen tilsetningsstoffer ut over det som står nevnt på etiketten"

Altså: Noen som har gjort det de kan for å levere et rent produkt. De kunne sikkert ha puttet både farge og smaksforsterkere i disse fiskekaken, men det gjorde de ikke.

Jeg vil herved oppfordre dere til å sende mail og be om svar hvis det er noe dere syntes er rart. Et eksempel er Tines vaniljeyoghurt, pent prydet med en tegning av en vaniljestang, dog uten fnugg av vanilje i produktet.

I forbindelse med at jeg skrev om boken Ekte vare for noen uker siden, kontaktet jeg forlaget Spartacus for å få låne et forsidebilde av boken. Forlaget har sendt meg to eksempler av boken. Det enet eksemplaret har jeg sendt videre til bokbloggeren Janke (som har bloggen Jeg leser). Hun skal gjesteblogge her på Lekkermunn når hun har lest ferdig boken. Det andre eksemplaret har jeg tenkt til å gi et en av dere. Men det fordret innsats.

Jeg vil ha en kommentar om hva dere mener om dette temaet, tips om hva man kan gjøre for å påvirke eller eksempler på noe dere har gjort for å gjøre en produsent oppmerksom på deres misnøye med et produkt.

Du kan svare anonymt, men da er du ikke med i trekningen av en bok. Hvis du har lyst på boken må du gi meg et navn som jeg kan skrive på en lapp.

Ha en fin dag alle sammen

Ferske vårruller

Det er nesten så man ikke kan fatte at frityrstekte og ferske vårruller har noe som helst med hverandre å gjøre. De stekte føles usunne, passer til dager man er litt fysen og er farlig gode. Ferske vårruller er også gode, men de føles sunne og lette og har en helt annen konsistens. Disse deilige vårrullene fikk jeg i et selskap for noen uker siden.

Ferske vårruller

(10 stykker)

10 stk rispapir

1 augurk

basilikum (hakket)

200 gram kål (finhakket)

1 gulrøt (hakket)

1 løk (hakket)

350 gram kjøttdeig av kylling

50 gram ristet kokos

2 fedd hvitløk

2 ts fiskesaus

2 ts sukker

2 ts soysaus

1 ts salt

1 ts østerssaus

3 ss peanutolje

Rist kokosen lett i en tørr panne. Sett kokosen til side. Stek hvitløk og kyllingen i ojle. Stek løk, kål og gulrot med peanutolje i en annen panne. Bland såå sammen kjøttet og grønnsakenei en panne og tilsett fiskesaus, spyasaus, østerssaus, sukker og kokos. La det hele steke til det blitt tørt i panna. Blandingen avkjøles så til romtemperatur. Agurken deles på langs, før du skraper ut innmaten og lager korte, tynne strimler.

Nå er det bare "monteringen" som gjenstår. Ha et og et rispapir noen sekunder i vann, på den måten blir det mykt og medgjørlig. Legg noen skjeer med fyll + noen strimler med augurk midt i hvert rispapir. Brett inn sidene og lukk vårrullene igjen.

Serveres med søt chilisaus

Tusen takk for oppskriften Ingrid

Intervju i Maison Mat & Vin

Jeg skal innrømme at jeg er stolt og glad for at redaksjonen i Maison Mat & Vin har Lekkermunn som en av sine favoritter i matbloggverdenen. Det er intervju med tre andre bloggere og meg i det nummeret som er i salg nå. Bladet er i salg frem til 12. oktober.

Fransk sitronkake (tarte au citron)

Jeg har lenge gledet meg til å lage en fransk sitronterte. En kake jeg har spist mange ganger, men aldri laget selv. Helt siden jeg kjøpte det franske bladet Cuisine et Vins de France, med tema klassiske bistrodesserter, har jeg tenkt at dette kommer til å smake godt. Etter studietiden i Frankrike er det nemlig mange minner knyttet til denne kaken. Og når storhandling av sitroner til forrige ukes lemonade hadde gitt meg et lager av sitroner, så var det ikke lenger noen unnskyldninger til ikke å lage kaken.

Jeg hadde med min tarte au citron på søndagsmiddagen i forrige uke, og det ble stor suksess;

Frisk! Som å spise en kjempe-Fox! Den beste kaken jeg har spist - og jeg som ikke engang liker kaker!

Gled deg, sier nå jeg.

Fransk sitronkake

til fyllet:

4 egg + 4 eggeplommer

4 sitroner (saft og skall)

250 gram sukker

100 gram smør

til deigen:

250 gram mel

40 gram finmalte mandler

125 gram smør

80 gram melis

1 egg

en klype salt

Bland sammen ingrediensene til deigen i en foodprocessor. Legg deigen i plastfolie og legg den en halvtimes tid i kjøleskapet. Sett ovnen på 210 grader.

Nå er det tid for fyllet: Smelt smøret. Riv skallet på sitronene og ta vare på både skallet og sitronsaften. Pisk samme eggene og sukkeret. Tilsett så sitronskallet, smøret og 2 dl sitronsaft. La dette hvile mens du steker bunnen til kaken.

Smør kakeformen med smør på sidene og legg et bakepapir i bunnen av formen (Jeg brukte en 24 cm kakeform) Med fingrene presser du så deigen ned i formen. Du skal dekke hele bunnen og et godt stykke opp på sidene. Ta så en gaffel og prikk endel hull i bunnen av deigen. Stek deigen i ca 15 minutter. Hvis du ser at bunnen blir helt rar og deformert (dvs at den ikke holder seg på bunnen av formen), åpner du raskt ovnsdøren og stikker noen hull til i bunnen. På den måten slipper du ut den luften som evt. har samlet seg under deigen. Pass på at du ikke lager for store hull, da vil nemlig fyllet som du snart skal ha i kaken, renne gjennom deigen. Og det vil du ikke!

Etter 15 minutter tar du formen ut og setter ned varmen i ovnen til 180 grader. Fyll så den flytende eggemassen opp i formen. Jeg var litt redd for å skjære bort overflødig deig fra kantene etter at jeg hadde fylt opp med eggemassen. Jeg tenkte nemlig at den kom til å heve litt. Men det gjorde ikke min kake, så jeg kunne ha skjært bort den deigkanten som var høyrere enn fyllet.

Det er iallefall bedre å kaste litt av eggemassen enn å fylle så fullt at den renner ned mellom deigen og kakeformen. Stek kaken videre i 20-25 minutter. Avkjøles på rist og gis et dryss med melis før servering.

Derinngarden - økologisk osteprodusent

Jeg har tidligere fortalt om en hyggelig middag på Håholmen i sommer. Det jeg ikke har fortalt er at på veien dit stoppet vi ved Derinngarden i Eide kommune på Nordmøre. Vertskapet produserer ost og melkeprodukter fra egen økologisk melk og osten er veldig god. Jeg fikk smake på alt som lå i disken, og selv kjøpte jeg med meg Derinngardens spesial, et glass med en helt fantastisk rabarbrakaramell og en ny ost (med askerand) som ennå ikke hadde fått navn.

På hjemmesidene deres kan du se hvor du får kjøpt ostene. De finnes blant annet på Gardermoen.

På vei inn til melking

Husk; vi kan ikke bare si at vi vil ha små, norske, økologiske nisjeprodusenter. Vi må kjøpe produktene deres også. Hvis vi snakker pent om dem, men kjøper Roquefort, Manchego og Comté, vil ingen norske nisjeprodusenter overleve. (Selv om jeg ærlig innrømmer at Comté er veldig godt også).

Jeg håper vi snart kan se ostene fra Derinngarden i flere norske butikker.

Oppdatering kl. 17.20: Fikk en mail fra produsenten nå og jeg kan fortelle dere at de kommer til Matstreif på Karl Johan, som holdes 25.-26. september (Nasjonalt Bondens marked). Så da kan dere også handle Derinngardsost.

Søndagsmiddag

Jeg har en oppfordring til deg. Kanskje du børl invitere noen på søndagsmiddag denne helgen. Har du tid til det? Jeg syntes det er trist at tradisjonen med å samle familie eller venner til søndagsmiddag ser ut til å forsvinne i mange familier. Kanskje har du en tante du ikke har sett på mange år eller en venn (eller to) du "skylder en middag". Hva som helst. Du trenger ikke å vaske vinduer eller kjøpe ny duk. Bare inviter.

Det viktigste er å samle noen du er glad i og gi dem en god middag. Søndagen er perfekt til langtidstilbredet mat, enten det er en stek, en gryte, et lammelår. Men en pizza og god salat går jo også. Det er i grunnen samme hva du serverer. Bare du inviterer noen. Man trenger verken sølvtøy eller god plass.

Sist søndag var jeg sammen med venner og venners familie. Vi lagte oksestek med deilige poteter, vi hadde brun saus og grønnsaker. Deilig mat, hyggelige folk og leven rundt bordet. Gjør noen glad og inviter på middag.

Det ble ikke så godt....

Noen ganger så funker ingenting. Jeg har en tanke i hodet, gjyver løs, hakket og skjærer, koker eller steker - og så blir det ikke noe godt. På mandag hadde jeg bestemt meg for å lage en fiskemiddag. Jeg hadde kjøpt dorade (som jeg har laget med stort hell tidligere) og hadde tenkt til å gi fisken en smak av Asia. Jeg hadde ingefær, chili, vårløk, sitrongress og søt thai-basilikum.

Jeg gav den hele fisken noen snitt i skinnet, gne den inn med salt og sesamolje - og fylte fisken med grønnsakene og urtene. Så pakken jeg inn fisken i bakepapir og bakte den i ovnen i 20 minutter.

Det er jo egentlig ingen grunn til at dette ikke skulle bli bra, men det ble det ikke. Jeg spiste to biter og så var det brått slutt. Jeg vet ikke hva som gikk galt. Men jeg har følelsen av at det var sesamoljen som tok helt knekken på dette her. Men prinsippet er godt og tilbredelsesmåten enkel. Hel fisk i ovn, med grønnsaker og urter. Hel laks med sitron og dill for eksempel.

For store mager og andre som ikke drikker

Det er mange som synder - og jeg har gjort det selv. Jeg har helt glemt å lage en god velkomstdrink til gravid, ammende, sjåfører eller de som ikke vil drikke alkohol. Champagnen har ligger kald og klar, men de som ikke drikker har jeg glemt. På lørdag var jeg på bursdagslunsj, fire var gravide, tre hadde nylig født og vertinnen hadde gjort jobben sin. Denne var veldig god.

Velkomstdrink

4 dl vann

1 dl sukker

1 kanelstang

1 bit ingefær

8 dl eplemost/juice

2 dl solbærsaft

6 dl vann

1 liten flaske club soda

sitronskiver

isbiter

Bland vann, sukker, kanel og ingefær i en kjele. Kok opp og la det koke i noen munutter. Avkjøl blandingen. Sil av og bland den med most, vann og saft. Settes kaldt. Ha i club soda, isbiter og sitronskiver ved servering.

Lemonade

Få filmer har gjort meg så sint som filmen Sitrontreet. Jeg så den i sommer og den har gnagd på mine tanker siden. Men hvis jeg legger Midt-Østen-politikken til side og heller tenker på den flotte og sterke kvinnen i hovedrollen (spilt av Hiam Abbass, hun spiller også i fantastiske The Visitor), så har jeg nå i flere måneder tenkt at jeg har lyst til å lage lemonade - slik som Selma lager og serverer sine gjester.

Jeg regnet med at sommeren var over, men gårsdagens varme gav meg grunn til å lage lemonade likevel. Det var godt og varmt vær, og noen timer i solen gjorde nesten en hel sommer. Dette er mitt forsøk på Selmas lemonade, uten oppskrift, kun sett på film. Syrlig, frisk, litt søt, men ikke for søt.

Lemonade

5 sitroner

1 dl sukker

1 liter vann

isbiter

Skyld sitronene godt. En sitron skjærer du opp i småbiter og har i en mugge. Press saften av de siste fire sitronene og ha saften og fruktkjøttet i muggen. Rør ut sukkeret i 1 dl kokende vann. Hell sukkervannet og 9 dl iskaldt vann i muggen. Fyll på med isbiter.

Friskt og godt, og kanskje den siste smaken av varm sommer i år. Hvem vet.

Syndig og deilig Troikakake

Denne kaken har figurert i flere familiesammenkomster i det siste. Jeg har fått oppskriften av min tante, men hun har fått den fra en venninne, så jeg vet ikke hvem som er opphavskvinne (regner jeg med) til denne kaken. Så dette er regelrett oppskriftsstjæling. Men fantastisk er den iallefall.

Troikakake

5 eggehvitter

3 dl sukker

1 pakke Ritz-kjeks (knuses i småbiter med en kjevle)

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

1 liten boks valnøtter (hakkes)

hjemmelaget vaniljekrem (eller en pakke fra TINE Piano)

1/2 beger med crème fraîche

bær/frukt

2 plater Troika

Sett ovnen på 200 grader på vanlig ovn/180 grader med varmluft. Stivpisk eggehvitte og sukker. Så blander du forsiktig inn kjeks, bakepulver, vaniljesukker og valnøtter. Ha bakepapir i en rund kakeform og smør kantene lett med smør. Ha massen i formen og stek den i ca. 18 minutter. Avkjøl kaken på rist før du har over vaniljekrem. Over vaniljekremen har du så crème fraîchen. Vær raus med bær og frukt på kaken. Ta det du liker, enten det er jordbær, bringebær, blåbær, kiwi, fersken. På toppen av det hele strør du over grovhakket Troika. Skikkelig sikringskost, med andre ord.

Foto: Alexander Tufte

Ekte vare, guiden til uforfalsket mat - Mats-Eric Nilsson

Endelig er Mats-Eric Nilssons andre bok om matkvalitet og matproduksjon, Ekte vare - guiden til uforfalsket mat, kommet på norsk. De av dere som har fulgt med meg en stund begynner kanskje å bli litt lei av all praten om boken Den hemmelige kokken, men folkens, det er en veldig viktig bok. Og dere burde alle sammen lese den! Les den først og etterpå kan du lese og bruke Nilssons nye bok som en oppslagsbok i hverdagen.

Jeg kjøpte boken Äkta vara - guiden till oförfalskad mat i Sverige sist vinter og har ergret meg litt over at den var litt for lite anvendelig i norske butikker. Men nå har altså forlaget Spartacus oversatt boken og tilrettelagt den for norske forhold og butikkhyller. Forfatteren gjennomgår de mest vanlige produktgruppene i dagligvarehandelen, han forteller deg hva som som er de beste, reneste og verste produktene du kan kjøpe. Han gir deg også tips om økologiske alternativer og hvordan du selv, lett kan lage endel produkter, som man i dag kjøper ferdig og bearbeidet i butikken. Les og bli klok.

Kantarellomelett

Jeg har vært tilbake på mitt soppsted i Sverige denne helgen. Den våte sommeren har gjort underverker for soppen og det bugnet av sopp. Kanskje har det blitt litt i overkant mye regn i sommer (kanskje er vel ikke et for sterkt ord). Jeg valgte iallefall å la endel kantarell få stå igjen, den var tung av vann og så nesten råtten ut.

Men det ble nå likevel en god kurv med flotte kantareller. Hvis jeg hadde vært litt raskere med soppkniven min hadde jeg fått med jeg et rådyr til middagen også. Jeg fikk praktisk talt et rådyr i hode (det spratt forbi meg på en meters avstand) idet jeg bøyde meg ned for å skjære med meg en klase med sopp.

Etter å ha renset soppen lagde jeg denne omeletten, som jeg serverte med nybakt brovt brød.

Hvis du ikke plukker sopp selv, så har det blitt lettere og lettere å få kjøpt ferske, polske kantareller i butikken. De er verd hver krone.

Kantarellomelett

(3 personer)

kantareller

6 egg

6 ss matfløte

2 store sjalottløk

smør

gressløk

salt & pepper

Pisk sammen egg, fløte, salt, pepper og gressløk. Stek kantarellen i panne (først uten smør). Når soppen har gitt fra seg alt vannet tilsetter du 1-2 ss smør og steker kantarellen godt. Ha i løken etter et par minutter og stek den med soppen. Hell så over eggeblandingen og stek omeletten på middels varme. Pass på at du ikke steker den helt tørr. Klipp litt ekstra gressløk over omeletten rett før servering.

Jeg kunne ha spritet opp fargen på omeletten i Photoshop, men det har jeg ikke gjort. Jeg har aldri sett så bleke eggeplommer som de jeg kjøpte i Sverige i helgen.

Oliven- og basilikumsbrød

I 1995 var jeg student i Bergen og på et tidspunkt løp jeg febrilsk mellom alle steder som solgte blader i byen. Jeg hadde nemlig sett i et svensk interiørblad at det skulle komme et svensk matblad med navnet Elle à la carte (nå: Elle mat och vin). Jeg fikk dessverre ikke tak i det første nummeret, men siden nummer 2/95 har jeg vært en meget trofast leser. Med tiden har utvalget av matblader blitt betydelig bedre. Det har kommet er rekke gode norske blader, i tillegg til at det utenlandske utvalget er enormt. Og jeg handler og handler. Jeg kan til og med finne på å handle matblader på språk jeg ikke forstår. Da ser jeg etter hvilke ingredienser som brukes, i tillegg til at jeg ser på hvordan fotografene uttrykker seg gjennom bildene sine. Problemet mitt er at jeg ikke kaster matblader..... Så i tillegg til ca 200 kokebøker, har jeg mange hundre matblader......og nå begynner de å slite meg ut.

Så dette er saken, jeg begynner nå med de eldste bladene og titter igjennom hvert enkelt blad - hvis jeg finner noe som fortsatt ser innbydende og godt ut, så lager jeg det nå. Og så kaster jeg bladet. Jeg har jo ikke lenger kontroll på hvilke oppskrifter jeg har. Den spesialbygde bokkyllen på kjøkkenet tåler ikke mye mer før en kollapser og nye blader kommer jo stadig i hus.

Så første økt i oppryddingsprosjektet er dette brødet. Jeg hadde oliven igjen etter uermiddagen min tidligere denne uken- og så fant jeg en oppskrift på olivenbrød i Elle à la carte 2/96. Jeg har endret litt på oppskriften og lagt til friske urter, så det ble selvsagt ikke helt som i bladet, men ideen kom iallefall fra et blad (som nå er kastet)

Brødet ble veldig godt - fint til en piknik, til koselig kveldsmat eller til en god suppe.

Oliven- og basilikumsbrød

13-14 dl hvetemel

6 dl vann

1 pose tørrgjær

2 ss olivenolje*

2 ts salt

til olivenmiksen

2 dl stenfrie sorte oliven

3 ss olivenolje*

en nevn med hakket basilikum

grovt salt

*Jeg hadde en flaske med O&Co. basilikumsolje og brukte den.

Ha hvetemel i en bakebolle og tilsett tørrgjær, salt, olivenolje og vann. Rør deigen smidig, men ikke altfor fast. Min deig var litt rennende. La deigen heve i to timer. Finhakk olivenene og basilikumen og ha det i en skål med oljen.

Sett ovnen på 260 grader. Elt/kjevl deigen ut til et et stort rektangel. Smør olivenmiksen utover - rull deigen så sammen og legg den som en sirkel på et brett. Skjær noen hakk ned i deigen, slik at du kommer ned til olivenmassen. La deigen etterheve i ca. 30 minutter. Pensle brødet med olivenolje og ha litt grovt salt på til slutt.

La brødet stek i ca 15 minutter på 260 grader. Sett så varmen ned til 150 grader og stek videre i ca 20 minutter. Avkjøles på rist.

En italiensk uer

Etter å ha spise fantastisk god uer i Nordland i sommer tenkte jeg at jeg skulle prøve meg selv. De hadde kun hele fisk på fiskebutikken, så jeg ba fiskehandleren om å skjære filetene til meg. Hjem bar det - og så ble denne sunne, gode og superenkle retten til.

Italiensk uer

filet av uer

sorte stenfrie oliven

cherrytomater

ristede pinjekjerner

basilikum

noen fedd fersk hvitløk

salt & pepper

olivenolje

Sett ovnen på 200 grader. Legg fileten i en ildfast form og ha på salt og pepper. Legg halve tomater, oliven og hvitløk i formen og la et lett drypp med olivenolje over. Stek filetene i 12-15 minutter. Imens rister du noen pinjekjerner. Når fisken er ferdig legger du pinjekjerner og bakilikum i formen - og serverer. Hvitløken tok jeg ut før servering. Jeg syntes stektiden var for kort til å spise den, men den gav litt smak og lukt til oljen.

Jeg kokte små nypoteter til - de kuskte jeg lett med en gaffel (med skallet på) og rørte inn litt smør, salt, pepper og revet sitronskal.

Slottsaften i Den Blaa Sal, Baroniet Rosendal

Jeg er heldig! I sommer fikk jeg nemlig spise slottsmiddag i Den Blaa Sal på Baroniet Rosendal. Jeg var på jobbtur til Rosendal og på lørdagskvelden kledde vi oss opp til flott middag. Den Blaa Sal har ikke elektrisitet, så med en flott sommerkveld utenfor vinduene var det dekket opp og kun belyst med stearinlys i slottets andre etasje.

Det finnes flere spisesteder på baroniet; Thee- og Caffe Salongen, Rosendal Drivhus, Storakjøkenet på Rosendal Avlsgård og Den Blaa Sal. I Den Blaa Sal kan du ikke bestille et bord for noen få personer - det er nemlig kun for lukkede selskaper.

Jeg spiste ikke på noen av de andre stedene på baroniet, men hvis kjøkkensjefen også har en finger med i spillet på de andre stedene - regner jeg med at det smaker godt av maten der også.

Vi startet kvelden med et aperitif ute i hagen, før vi fikk omvisning i slottet fra 1600-tallet.

Baroniet har en stor og innholdsrik kjøkken- og urtehage, og de på kjøkkenet gjør det da kan for å benytte egenproduksjonen til matlagingen. Jeg ruslet rundt i kjøkkenhagen etter middagen og skal innrømme at den var penere, større og mer villig enn min lille hageflekk. Det var iallefall masse inspirasjon å hente for Lekkermunns småskalaproduksjon.

Vår slottsmiddag bestod av

forrett

frisk salat med italienske spekepølser

muskat- og blomkålsuppe med hvit trøffelolje

hovedrett

ovnsbakt salmalaks med hvitløkskremet saus, chilibakt scampi, asparges, urtestekte poteter og blomkål- og pastinakkpuré

dessert

sitronterte servert med jordbærsalat, sitronsorbet og salt lakrisskum (hmmmmmm)

Forretten er snart klar

Jeg har kun en ting å utsette på middagen vi fikk: jeg satt ved det bordet som fikk hovedretten til sist. Det begynte å ta litt vel lang tid og vi merket en stadig sterkere svidd lukt fra kjøkkenet. Det varte og det rakk med våre tallerkener. Og når vi fikk den var våre scampi svidd og vonde. Enten steker man nye, eller så dropper man å legge ødelagt mat på tallerkenen.

For en lakrisfreak som meg, var det fantastisk med salt lakrisskum til sitronterten.

Jeg vil anbefale dere alle en tur til Rosendal - hvis man først er i Bergen er det kun en liten båttur fra Bergen (hurtigbåten bruker en og en halv time fra Flesland - og den går flere ganger om dagen)

Pasta med sopp

I gårsdagens varme hadde jeg liten lyst til å lage noe veldig avansert til middag - så det ble en enkel pastarett. Det skal innrømmes at jeg lagde pastaen selv, men det er faktisk ganske fort gjort (når man har gjort det et par ganger). Du kan selvsagt bruke kjøpepasta, gjerne tagliatelle. Det er ingen mål i denne oppskriften, prøv deg frem.

Pasta med sopp

pasta (oppskift finner du her)

sopp (jeg brukte østerssopp og aromasopp)

smør

olivenolje

salt & pepper

hakket flat persille

saften av sitron

Stek soppen i en blanding av smør og olivenolje. Rett før soppen er ferdigstekt tilsetter du salt & pepper, finhakket persille og sitronsaft. Bland soppen med nykokt pasta - og voila!

Enklere kan det vel nesten ikke gjøres?

Fylte horn

Disse hornene har jeg blitt servert flere ganger, og de er fantastisk gode. Jeg har ennå ikke bakt dem selv, men siden jeg har prøvesmakt så mange ganger drister jeg meg til å legge ut oppskriften likevel. Jeg har fått disse servert på dugnader, hvor det er godt med noe man kan spise raskt og uten bestikk og servise. Selvsagt best ferske, men en rask oppvarming i ovn eller mikro hjelper også på. Jeg tror oppskriften opprinnelig kommer fra TV2s Wenche Andersen.

Fylte horn

200 gram smør

6 dl melk

50 gram gjær

2 ts salt

4 ts sukker

1 kg hvetemel

fyll

revet ost (jeg har fått med cheddar, men Jarlsberg/Norvegia kan brukes)

finstrimlet skinke

Smelt smøret og ha så melken oppi. Varm det hele lunkent og rør ut gjær. Bland så dette med de tørre ingrediensene og elt til du har en glatt og fin deig. Sett deigen til heving i underkant av en time. Når deigen er hevet, deler du den i tre og kjevler hver av de tre delene ut til en stor sirkel, del så sirkelen i åtte biter (som du deler en rund pizza) I ytterkant av hver del legger du 1 ss revet ost og 1 ss strimlet skinke. Rull så sammen til et horn og legg dem på bakebrett. Sett ovnen på 225 grader. La hornene etterheve i ca 20 minutter, pensle dem så med egg eller melk (så så kan du evt. ha litt sesamfrø eller valmuefrø til slutt) - og stek i midlen av ovnen i 12-15 minutter. Avkjøles på rist hvis de ikke skal spises med en gang. Hornene kan fint fryses.

Håholmen havstuer - Averøy (Atlanterhavsveien)

Så var sommerferien over og hverdagen tilbake. Jeg har spist flere gode steder i Norge i sommer og tenkte jeg skulle dele noen av disse stedene med dere. Jeg avslutten mine arbeidsdager før ferien med et møte i Molde. Min hyggelige kollega der i byen hadde lagt opp en fin kveldstur for meg slik at jeg fikk sett litt av områdene rundt Molde.

I stålende vær satte vi kursen utover mot Atlanterhavsveien. I det vi kom ut til Averøya stoppet vi bilen og hoppet på en skyssbåt som tok oss ut til Håholmen havstuer. Et fantastisk overnattingssted med både pub, kro og restaurant. Dette fiskeværet er en perle og jeg skulle gjerne ha overnattet, men hotellrommet i Molde var allerede betalt for. Men nå vet jeg iallefall om stedet til neste gang jeg er i området.

Vi valgte å spise i Restaurant Ytterbrygge - og det var deilig mat. Vi spiste fiskesuppe til forrett og til hoverrett valgte vi begge væreierenes klippfiskrygg med ertepuré, rotgrønnsaker, stekt bacon og mandelpotetstappe. Det var himmelsk godt - og den største posjonen mat jeg noen sinne har fått. Men, selv om hoverretten var stor klarte vi jammen meg en posjon med jordbær og fløte til dessert. God service og flott havutsikt fra bordet hadde vi også.

Jeg anbefaler stedet på det varmeste.

På ferie

De to siste ukene på jobben gikk det slag i slag - og plutselig var det ferie. Jeg skulle jo ha ønsket dere alle sammen en fin sommer. Jeg har allerede vært i Rosendal, Molde, Ålesund, på Geilo og nå er jeg i Risør. Om en uke skal jeg nordover og jeg gleder meg til å besøke Steigen, Kjerringøy og Hamarøy.

Ha det fint å lenge. Jeg er tilbake på mandag 3. august.

Alnes, Godøy