Humble Pie - Gordon Ramsay

Jeg begynner å lure på om matinteressen min tar tatt av i en litt syk retning nå. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lese kokkers selvbiografier, men det har jeg nå gjort. Jeg har lenge vært fascinert av Gordon Ramsay og jeg har ikke klart å bestemme meg for om jeg syntes han er genial eller en skikelig drittsekk. Etter å ha lest boken er jeg helt sikker på at han er genial. Ramsay blir stadig kritisert for å være PR-kåt og mer opptatt av TV og kokebøker enn av å lage mat. Men den mannen har virkelig mye mer for seg enn å vise seg frem.  

Ta en titt på hjemmesidene hans og se hvilken enorm restaurantverden han har bygd opp. Han sitter på tilsammen 7 Michelin-stjerner, han står selv på kjøkkenet i en av sine restauranter fire kvelder i uken og han har klare tanker om hva kunder vil ha. Hvis du skal til London og ikke har råd til å gå på de fine restaurantene hans (hvor det også er vanskelig å få bord), så finnes det også enklere steder, 3 puber og en deikatessebutikk.

At mannen har hatt en veldig heftig og vanskelig oppvekst gjør min beundring større. Dette er en mann som har jobbet seg opp fra ingenting. Han har arbeidet hardt og lenge og han har en klar filosofi bak alt han driver med. Språket i boken er like saftig som det er i hans TV-serier, men det føles riktig. Jeg kan helt klart høre stemmen hans når jeg leser. 

Jeg liker også at han sier at kokebøker er en viktig inspirasjon for han. Han ler av de kokkene som mener at kokebøker ikke er for kokker. Selv har han en samling på 2 500 bøker (så jeg fremstår selv som veldig moderat med 150 bøker + noen hundre matblader) Boken anbefales på det sterkeste (billig og raskt levert på Amazon)