Credo, Trondheim

Onsdag startet ganske dårlig, for meg er der nemlig IKKE bra når klokken sier noe med fire når man må stå opp. Frokosten på SAS var heller ikke noe å skryte av - jeg lurer på om de som lager frokosten har tittet på det bildet som er i SAS sitt in-flightblad. Det var nemlig ikke samme sandwich! Men nok om flymat! Siden dagen startet så dårlig på den kulinariske fronten skulle det ikke mye til for at den skulle avsluttes på en bedre måte.  Når jeg i tillegg hadde bestilt bord på Credo - ifølge flere nettsteder det beste spisestedet i Trondheim - måtte det jo bli bedre enn starten.

Jeg hadde på følelsen av at det ikke kom til å bli en billig fornøyelse men med en Skatteetat som nettopp har vært på den gavmilde siden syntes jeg en bedre middag var en riktig investering. 

Siden jeg skulle spise alene hadde jeg bedt om et bord som ikke var midt i glaninga, og det er jeg ikke helt sikker på om jeg følte at jeg fikk, men jeg hadde iallefall full innsyn på kjøkkenet og det var et fint sted å hvile øynene når jeg satt der alene. 

Credo har en meny - på fem retter - og jeg fikk beskjed om at jeg måtte bare si ifra hvis jeg ville gi meg underveis. Menyen endres etter tilgjengelighet på varer, så jeg tviler på at de spiste helt det samme i går. Vinkart så jeg heller ikke noe til - så det var bare å stole på Credo sine valg. Det hele begynte med at kelneren kom bort og lurte på om jeg ville begynne med litt Champagne og hvem vil vel ikke det? Jeg ble også spurt om jeg ville vite menyen på forhånd eller om jeg bare ville la overraskelsene komme. Jeg lot det bli overraskelser og ble enig om at jeg kunne få full menygjennomgang etter middagen var ferdig. 

Mens Champagnen sprudlet i glassen fikk jeg fire deilige apetittvekkere på rekke og rad

lime og yoghurtskum

kongekrabbesalat

røkt kveite

bakt ishavsrøye 

Alle fire var gode, men jeg må si at kongekrabben var helt fantastisk. Det var en fast konsistens som jeg ikke har opplevd når jeg har laget retter med det selv. Kokken fortalte meg etterpå at han bruker krabbehuset og de minste leddene på bena som har et fastere kjøtt en det jeg har vært borti i de lange leddene. Godt var alt sammen - og jeg hadde på følelsen at dette kom til å bli veldig bra. På bordet ved siden av var det på dette tidspunktet endel viskning siden jeg satt alene (men det skal jeg la ligge nå). Så begynte den ordentlige spisingen

Først var det skate, ikke fra de tynne stykkene, men et godt og solid stykke. Skaten ble servert med en spennende blomkålcouscous (blomkål revet og kokt så den fikk couscouskonsistens, det var ikke et gram med couscous her) og en currymajones. Fisken var helt fantastisk - og en deiligere og sprøere fiskeside er det lenge siden jeg har spist. Jeg må lukke øynene og tenke på den igjen nå når jeg skriver dette.

Deretter var det klart for bakt torsk med mild syltete løk, gulbete, fennikel og vichyssoise (purre-og potetsuppe) Suppen ble helt over tallerkene etter at jeg fikk den på bordet. Også veldig godt.

Så var det tid for kjøttet - økologisk kalv fra Røros. Og det deiligste var at det var både bryst og bog. Dermed fikk man kontraster både i smak og i konsistens. Deilige kantareller var det til også. Helt fantastisk. 

På dette tidspunktet begynte jeg  bli ganske bedugget. Det hadde vært Riesling til begge fiskerettene og så gikk det videre til italiensk rødvin (beklager at jeg ikke kan være mer spesifik her, men jeg er ingen stor vinkjenner)

Så var det jammen meg tid for ost, en brie, en Monte Veronese og en trøffelpecorino. De to første var veldig gode, men pecorinoen ble altfor sterk for meg. Litt finhøvlet trøffel på mat kan være godt, men her syntes jeg at trøffelsmaken hadde tatt fullstendig kveletak på osten. Osten ble servert med et smakfullt, ristet mørkt frukt- og nøttebrød. Vinen var portugisisk (der ser du)

Til slutt var det dessert, sjokolademousse, pære trukket i ingefær, vanilje og stjerneanis, aprikosgelé og aprikosis. 

Måltiden var fantastisk, servicen var veldig bra og det var verd hver krone, selv om herligheten kom på 1100,- kroner. Behagelig mett og passe full gikk jeg fornøyd tilbake til hotellet. 

PS. Tusen takk til kokken, som gjennomgikk menyen med meg på slutten av kvelden