Jeg har en følelse av at nærprodusert mat er vel så viktig som økologisk mat. Hva hjelper det vel om maten er økologisk, hvis det reiser halve kloden rundt. Samtidig tenker jeg stadig på hvor fjern all matproduksjon er for meg. Jeg har noen urter på balkongen og jeg fått plommer og epler av en nabo, men hva med alt det andre jeg spiser?
Hvor kommer kjøttet fra? Hvor stor er egentlig en sau og hva lukter det egentlig av en gris?
Begynner du å lure på hvor dette bærer? Det skal jeg forklare deg nå.
Jeg bor i Oslo, men jeg vokste opp et sted som ligger en halv time med lokaltog fra Nasjonalteateret stasjon. Jeg føler meg verken som byjente eller bygdejente. Jeg gikk langs jordet til både barneskole og ungdomskole - og jeg kjente lukten av gjødsel fra de kongelige jorder - men jeg føler iallefall at jeg ikke har særlig kunnskap om matproduksjon. Matinteressen min er likevel såpass stor at jeg føler at jeg burde hatt dette litt mer under huden.
I helgen reiste faren min og jeg en tur for å oppsøke slektsrøtter - og de røttene finnes i Sigdal i Buskerud. Vi var innom slektninger og jeg hilste på både sauer, hester og griser. Det er slett ikke noe eksotisk og spesielt med dette, men det fikk meg til å tenke....Kanskje burde jeg få med meg noe av dette på tettere hold. Kanskje jeg burde få meg en gris? Jeg kan selvsagt ikke ha en gris på balkongen - men kanskje kan jeg ha en gris på en flott gård i Sigdal? Det hadde vært flott å følge en gris fra fødsel til slakting. Og skal jeg i så fall spise den også? Klarer jeg dette? Jeg må jo i så fall få til nettopp det. Spisingen altså. Kanskje kan jeg finne ut av litt om griser, deres slaktestykker og forskjellige griseraser. Tanken var sådd.
Så derfor - Hans Ole - hvis du bestemmer deg for å ha griser til neste år - her er dagens søknad:
Åpen søknad om gris
Jeg søker herved om å få ta del i neste års grisehold. Hvis du ser meg egnet til oppgaver er jeg interessert i å følge en gris fra "krybbe til død" Jeg vil gjerne være med på slakting og jeg håper jeg også kan da del i spisingen. Målet er at "Prosjekt Gris fra A-Å" skal dokumenteres her på bloggen, med bilder, mine erfaringer og fakta om grisehold. Kanskje kan noen andre enn jeg lære noe også.
Jeg vil selvsagt bidra økonomisk til innkjøp, fôring og andre løpende utgifter på grisen. Kanskje kan jeg også brukes til helgestell hvis dere vil reise bort. Jeg bidrar også gjerne på kjøkkenet etter slaktning (kanskje ikke samme dag - da jeg er redd jeg kanskje vil føle meg litt uvel)
Mvh
Lekkermunn
PS. Tusen takk for sist - det var veldig hyggelig.
5 kommentarer:
For det fyrste, eit estetisk vakkert innlegg...bileta var nydelege. For det andre...grisar er eigentleg veldig søte, for ikkje å gløyme ganske smarte. Me hadde grisar då eg vaks opp. Eit par tå dei var tjukke og dårleg te beins og sette den stora rumpa si i gjøto(mattrauet) og dingla med beina, men dei prata om laust og fast...
Føl du dei frå dei er små...vert det tungt å eta dei...tru meg, dei er koselege skapningar :)
Britt
Å så flott idé! Håper du får det til, det vil bli en spennende føljetong!
Men jeg kommer nok til å stemme på at du ikke klarer å spise griseknoen til slutt ;)
Hei. Jeg har en aldri så liten forespørsel, selv om dette igrunn ikke har noe med GRIS å gjøre:) Har i høst, som alle andre høster, kjøpt slakt (hjort) og har nå fryseren full av..vel; hjort! Dette er noe vi har gjennom hele året, hvert år, og det blir til at vi ikke finner på så mye nytt, det blir de samme rettene bestandig. Noen tips til noe mer spennende enn indrefilet m/ fløtegratinerte poteter, sopp og grønnsaker?
Britt: Veldig hyggelig at du likte innlegget. Jeg er helt sikker på at det vil være vanskelig å skilles med en gris, men jeg spiser nå tross alt kjøttet ganske bekymringsfritt - så jeg tror jeg har godt av å følge prosessen.
Janne: Hehehe - kanskje jeg slakter den og blir vegatarianer:-)
Mamma med stil: Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er spesielt god på viltkjøtt. Jeg har ikke vokst opp med jegere rundt meg og da har jo viltkjøtt vært både dyrt og utilgjengelig. Men jeg skal ha det i bakhodet hvis det plutselig dukkert opp en hjort på min kulinariske vei.
Søknad innvilget!
Etter en nøye vurdering av søkerenes kvalifikasjoner har vi innvilget "lekkermunn" som adoptivmor for en gris i sessongen 2009. Vi anser søkeren som energisk og læringsvillig, noe som overskygger søkerens manglende agronomiske erfaring.
Søknaden innvilges med følgende forutsetninger:
1. Lekkermunn må sammen med barna på gården finne passende navn på grisen.
2. Det skal i løpet av "grises år", 2009 arrangeres kokkekurs på Hovlandsmoen hvor vi får velge deltakere.
3. Søkeren må ha egne gummistøvler.
mvh
Hans Ole, Jeanette, Ole Kristoffer og Katja Marie
Legg inn en kommentar